Bedre liv etter fedmekirurgi?

Den første langtidsstudien på livskvalitet etter fedmekirurgi i Norge viser at pasientene har fått et bedre liv.

Alvorlig fedme fører ofte til redusert livskvalitet i tillegg til økt risiko for tilleggssykdommer og tidlig død. Fedmekirurgi er den eneste behandlingen som er dokumentert å gi varig vekttap hos pasienter med alvorlig fedme. Det er lite langtidsdata om livskvalitet etter fedmekirurgi. Dette er uheldig da livskvalitet er regnet som et av de viktigste målene etter kirurgisk behandling.

Hovedmålet med denne avhandlingen var å evaluere endringer i livskvalitet hos pasienter etter fedmekirurgi (Biliopancreatic diversion with duodenal switch). 50 pasienter fylte ut ulike selvrapporterte skjema før operasjon og 1, 2, 5 og 10 år etter operasjonen ved Førde Sentralsjukehus. I tillegg utførte vi en psykometrisk testing av det overvektsspesifikke livskvalitetsskjema, Obesity-Related Problem Scale (OP).

Etter operasjonen ble kroppsvekten betydelig redusert, også etter ti år. Studien viste at den norske versjonen av OP-skjema er et godt måleinstrument for å måle psykososial funksjon hos personer med alvorlig fedme.

Et hovedfunn i denne avhandlingen er at pasientene i gjennomsnitt hadde en stor og vedvarende forbedring av livskvalitet ti år etter fedmekirurgi. Selv om forbedringene var betydelige, var de lavere enn normdata, justert for alder, kjønn og KMI. Ikke alle pasientene hadde god livskvalitet etter kirurgisk behandling. Hva dette skyldes, er usikkert, men det kan ha sammenheng med bivirkninger etter fedmekirurgi eller utfordringer rundt nye sosiale roller, nye spisevaner, overflødig hud eller angst for å legge på seg igjen.

Selv om resultatet er lovende, kan denne behandlingsformen forbedres særlig med tanke på oppfølging etter operasjonen. Det er utfordrende for pasienten å endre livsstil etter kirurgi, samt å takle de store utfordringene behandlingen medfører. I det videre arbeidet vil det være viktig å undersøke hvordan en kan tilpasse behandling og oppfølging av den enkelte.

Personalia

Anny Aasprang (f. 1962) kommer fra Ålvik i Hardanger. Aasprang ble utdannet sykepleier i 1991 og tok cand.san.-graden ved Universitetet i Bergen i 2007. Hun jobber som høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Førde, og som forsker i Helse Førde.