Hvordan lærer voksne grammatisk genus i norsk som andrespråk?
Silje Ragnhildstveit disputerer fredag 10.02.2017 kl. 09.30 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Genus og transfer når norsk er andrespråk. Tre korpusbaserte studier».
Main content
Avhandlingen dreier seg om hvordan voksne andrespråksinnlærere av norsk lærer seg bruk av grammatisk genus, (maskulinum/hankjønn (m.), femininum/hunkjønn (f.), nøytrum/intetkjønn (n.)), og hvordan morsmålet eventuelt påvirker dette. Datamaterialet er andrespråksinnlæreres skriftlige tekster (500 stk.). Resultatene viser at det ikke er til hjelp å ha et morsmål med genus: tysk, spansk, eller nederlandsk, fremfor å ha et uten: vietnamesisk eller engelsk. Tvert imot viser funnene at de vietnamesiske informantene stort sett bruker genus mer korrekt enn de andre informantene. Resultatene viser også at det ikke er til hjelp å ha et genussystem som er likt det norske: det tyske, fremfor å ha et genussystem som er forskjellig: det spanske og det nederlandske.
Funn i avhandlingen viser at det å lære seg genus i norsk er styrt av egenskaper ved de ulike ordene som markerer genus: hvor ofte de forekommer i det norske språket, og hvor sikker man kan være på at de er en genusmarkør. I avhandlingen er det utarbeidet en akse som forteller at bestemthetsendelsen er den beste genusmarkøren, bilen (m.), boka (f.), huset (n.), at den ubestemte artikkelen er den nest beste, en bil (m.), ei bok (f.), et hus (n.), etterfulgt av possessiver, f.eks. min, di, ditt, og demonstrativer, f.eks. den, det. Til slutt på aksen kommer adjektiv som er den dårligste genusmarkøren, rød bil (m.), rød bok (f.), rødt hus (n.). Kort oppsummert markerer andrespråksinnlærerne oftest korrekt genus ved bruk av de beste genusmarkørene, og sjeldnere ved bruk av de dårlige.
Disse resultatene tilsier at det i en undervisningssammenheng er nyttig å rette søkelyset mot dårlige genusmarkører. Et grep kan være å fortelle andrespråksinnlærere at de kan støtte seg på gode genusmarkører for å lære seg korrekt bruk av dårlige. Det er også viktig for en andrespråkslærer å vite at andrespråksinnlærere uten genus i morsmålet ikke har dårligere forutsetninger for å lære seg genus enn innlærere som har genus i morsmålet.
Personalia:
Silje Ragnhildstveit (1978) er oppvokst i Arna utenfor Bergen. Hun har master i nordisk språk og litteratur med spesialisering i norsk som andrespråk fra Universitetet i Bergen (2009), og 4-årig allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Bergen (2003). Hun har arbeidet som lærer i grunnskolen og som universitetslektor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen. I dag er hun fast ansatt som høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet, Institutt for grunnskulelærarutdanning, avdeling Sogndal.