Havet puster

Helt siden den industrielle revolusjonen på midten av 1700-tallet har CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren økt nært eksponentielt, hovedsakelig forårsaket av karbonutslipp fra forbrenning av fossilt brensel og endringer i arealbruk. En stor del av tilførselen av CO₂ fra menneskelig aktivitet har blitt lagret i havets karbonsluk. Havets opptak av CO₂ demper dermed klimaendringene, men effekten av dette opptaket varier både i rom og tid på grunn av komplekse interaksjoner mellom atmosfæriske, hydrografiske og biokjemiske prosesser.

Siden Nord-Atlanteren spiller en dominerende rolle i det globale karbonopptaket, fokuserer denne avhandlingen på det subpolare Nord-Atlanterhavet med hovedvekt på Irmingerhavet. I avhandlingen dokumenteres endringer i havets karbonsyklus gjennom 90- og 2000-tallet og relateres til stor-skala sirkulasjonsendringer, atmosfæriske pådrivsmekanismer, blandingsprosesser om vinteren, og til den økende CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren. I tillegg diskuteres havforsuringen de siste 25 årene. Resultatene er basert på observasjoner innhentet av dedikerte forskningstokt og av automatiske innsamlingssystemer installert på frivillige observasjonsskip. 

Denne avhandlingen viser at karbonsyklusen i Nord-Atlanteren gjennomgår signifikante variasjoner i rom og tid. Trender i karbonsyklusen over lang tid domineres av opptaket av antropogent CO₂, men over kortere perioder kan store variasjoner i indre prosesser overgå det antropogene pådrivet. Dermed bør den naturlige karbonsyklusen tas med i beregning når størrelsen, trendene og variabiliteten til karbonopptaket diskuteres.

Personalia

Friederike Fröb ble født i 1989 i Dippoldiswalde, Tyskland. Hun har en mastergrad i «Environmental Sciences» fra ETH Zurich, Sveits, spesialisert i atmosfære- og klimavitenskap. Fra 2014 til 2017 var hun ansatt som stipendiat ved det Geofysiske Institutt, Universitetet i Bergen.