Motoriske og ikke-motoriske vansker ved Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en gradvis fremskridende sykdom som rammer nervesystemet. Tilstanden er først og fremst kjennetegnet av endringer i motorikk (blant annet saktere og færre bevegelser, samt skjelving), men omfatter også en rekke ikke-motoriske symptomer (for eksempel tilbakevendende synsbedrag og demens). Videre kan sykdommen resultere i sammensatte utfordringer, slik som gjentatte fall og tap av selvstendighet. 

I dette arbeidet undersøkte vi et utvalg motoriske og ikke-motoriske utfordringer som oppstod i løpet av de første 5-7 år etter Parkinson-diagnosen. Dette gjorde vi gjennom tett oppfølging av et stort antall nydiagnostiserte pasienter og friske kontrollpersoner fra Sør- og Vestlandet. Vi fant at en betydelig andel av pasientene opplevde problematisk behandlingsrespons, tap av selvstendighet, synsbedrag, gjentatte fall, demens eller sykehjemsinnleggelse i løpet av de første 5-7 årene av sykdommen.

Tidligere har man antatt at den tidlige sykdomsfasen er preget av god effekt av symptomlindrende medisin og få ikke-motoriske og sammensatte utfordringer. Våre studier viser at dette ikke er tilfellet for alle, og belyser den store variasjonen mellom pasienter med Parkinsons sykdom: Noen har ukomplisert sykdom som lar seg kontrollere tilfredsstillende med tilgjengelig, symptomlindrende medisin, mens andre har sykdom preget av rask utvikling med høyere risiko for ulike motoriske, ikke-motoriske og sammensatte utfordringer. Denne variasjonen er vanskelig å forutsi og forklare ut fra pasientkarakteristika som er tilgjengelige ved ordinære konsultasjoner, og vårt arbeid påpeker et stort behov for videre forskning på mekanismene bak disse ulikhetene, slik at pasienter med Parkinsons sykdom kan få bedre og mer persontilpasset behandling i fremtiden.

Personalia
Anders Bjørnestad (f. 1985) er fra Stavanger. Han var cand. med. ved Universitetet i Bergen i 2010, og er lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus. Doktorgraden ble fullført ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser i Stavanger og Klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen, og var finansiert av Helse Vest. Veiledere var professor Guido Alves og professor Elisabeth Farbu.