Finn hjertefeilen min

Slik beskriver psykolog og professor Gro M. Sandal et møte med en pasient som kom til henne. Pasienten var fra Thailand og hun brukte dette bildet for å få frem at hun ikke hadde det bra psykisk. 

Sandal og forskerkollegaene hennes har nettopp fått finansiering fra Norges Forskningsråd, i programmet HELSEVEL, til et helt nytt forskningsprosjekt.  

Hvordan flyktninger søker hjelp 

Forskningsprosjektet er todelt. Sandal og kollegaene hennes skal forske på hvordan noen av de største flyktninggruppene i Norge søker hjelp til psykiske plager og hvordan kulturbakgrunn virker inn på møtet mellom flyktning og fastlege. I prosjektet «Clinical Encounters with refugees suffering from mental health problems” skal forskerne bygge videre på forskning som forskningsgruppen for Kulturelt mangfold i samfunn og arbeidsliv  allerede er i gang med.  Sandal skal lede forskningsprosjektet.

Flere flyktninger og mange med traumer

De senere årene har Norge og mange andre land, også i Europa, tatt imot flere flyktninger. Og de skal integreres i samfunnet vårt. De fleste har vært utsatt for traumer av ulike slag både før og under flukten, ofte knyttet til vold og krig. Traumer kan føre til psykiske plager og vanskleligheter med å få tilgang til arbeidslivet. 

– Dette kan bli en negativ sirkel på den måten at om du ikke kommer inn i arbeidslivet, kan det føre til en dårligere mental helse, som igjen gjør det vanskeligere å få jobb, sier Sandal. 

Prosjektet skal gjøre forskning på hvordan helsevesenet kan ivareta denne gruppen, fra flere innfallsvinkler.

– Helsetjenestene må tilpasses mangfoldet i befolkningen, og for å få det til trenger vi svar på flere spørsmål. 

Mindre bruk av mentale helsetjenester

Sandal peker på et paradoks som eksisterer i helsevesenet i dag. Til tross for at vi ser at det er mange av flyktningene har psykiske plager er det samtidig mindre bruk av mentale helsetjenester.

– Vi må finne ut hvorfor og øke forståelsen for hvordan kultur påvirker møtet med helsevesenet, utdyper Sandal. 

Hvor søker flyktningene hjelp? Hvordan mestrer de psykiske plager? Hvem søker de hjelp hos? 

– I noen kulturer er det svært skambelagt med psykiske plager og lidelser. Det er også store variasjoner i forståelse av psykiske lidelser og hvordan man best takler slike helseplager. I en del land er mentale helsetjenester nærmest fraværende, sier Sandal. Hun ble interessert i disse spørsmålene da hun forsket på ledelse og flyktningers vei inn i det norske arbeidslivet. 

– En stor del av sykefraværet i Norge er  knyttet til psykiske plager, og noen flyktningegrupper er overrepresenterte i denne statistikken. Sykefravær og mulige sammenhenger med integrering i arbeidslivet var inngangen til de prosjektene vi skal gjøre nå. 

Møtet med fastlegen

Forskergruppen vil også se på det kliniske møtet. Det er anslått at åtti til nitti prosent av de med psykiske plager behandles hos fastlegen sin. Ofte er fysiske symptomer i forgrunnen og det kan være vanskelig for en fastlege å fange opp psykiske helseplager. Andre beskriver plagene gjennom bilder og metaforer.

– Misforståelser og vanskelig kommunikasjon kan ende med at disse plagene hverken blir diagnostisert eller får riktig behandling, hevder Sandal. 

Hun legger samtidig vekt på å fremheve fastlegenes innsats og at de gjør en viktig jobb. Men både fastlegene og resten av helsevesenet trenger en høyere kompetanse på hvordan fange opp psykiske plager hos pasienter fra andre kulturer. 

– Vi vil også utvikle et interaktivt treningsprogram for helsepersonell i løpet av prosjektet, avslutter Gro M. Sandal, som snart går i gang med å bygge opp forskningsgruppen med flere stipendiater og postdoktor-stillinger.