Lærer Kommune-Norge å kjenne fra innsiden

Hvorfor valgte dere praksis?

Vi valgte praksis fordi det ga oss en unik mulighet til å få relevant arbeidserfaring inn mot siste året av bachelorgraden vår. Samtidig var begge to på utkikk etter en annen arbeidshverdag en å sitte på skolebenken fra mandag til fredag, derav praksis. Det er ingen hemmelighet at sammenliknende politikk gir en litt vag utdanning, mange er usikre på hva man egentlig utdanner seg til, det var vi også. Derfor så vi på praksis som en god mulighet til å få en smakebit inn i arbeidslivet, og se hvordan ting vi hadde lært kunne brukes i praksis. Praksisfaget gir oss dermed et fortrinn foran mange andre da mange arbeidsgivere ofte ser etter relevant arbeidserfaring. Valget av Austevoll var helt essensielt, da Kultur- og Næringssjef John Tveit solgte Austevoll inn som den desidert beste praksisplassen på praksismøtet høsten i forkant. Praksisfaget har gitt oss en unik mulighet til å både lære av de beste i næringslivet og vise frem hva vi selv kan tilby av kunnskaper og samtidig plukke med oss mye nytt.

Hva er det beste og mest utfordrende med praksisplassen deres?

I Austevoll kommune blir praksisstudentene en essensiell og integrert del av arbeidsteamet innenfor kultur, frivillighet og næring, samtidig blir en av studentene «tildelt» ordføreren og får være en flue på veggen for han/henne. Det er vanskelig å si hva som er det beste med Austevoll kommune, fordi det er så utrolig mange positive opplevelser som vi tar med oss videre. Vi møter nye og interessante mennesker med ekstremt mye kunnskap og erfaring, som vi lærer av. Man blir behandlet som en vanlig kollega, og det blir stilt krav og forventninger til oss, noe som gir sterke insentiver til å gjøre en god jobb. Man kan klassifisere det som «trial by fire» da man blir kastet rett inn i et hektisk arbeidsliv, og dette gjør at man lærer ekstremt mye, og ingen dager er like. I Austevoll blir praksisstudentene veldig verdsatt, og kollegaene våre kommer ofte og spør om vårt syn på ulike saker of tilfeller. Samtidig har vi knyttet til oss og opparbeidet oss et stort og godt nettverk, som kan vise seg å være nyttig senere i arbeidslivet.

Noe av det mest utfordrende må ha vært å ikke ha noen forkunnskaper om hvordan en kommune blir styrt eller fungerer i Norge. Vi vet hvilket valgsystem de har i Brasil, men ikke hvordan den kommunale styringsformen i Norge er. Som sagt tidligere, Austevoll er learning by doing så dette er noe man fort plukker opp, og man tillegger seg ny kunnskap om dette under hele oppholdet. Det var veldig vanskelig i begynnelsen, da Austevoll etter NHO sin kommunekåring setter Austevoll som en av Norges fremste næringskommuner, praksisoppholdet innebærer mye møter og tilrettelegging for gode ideer og tilnærminger til den blå sektoren. I begynnelsen var det veldig vanskelig for oss å komme med innspill til næringslivet, da vi verken hadde kunnskap eller erfaring.

Hvordan ser en normal arbeidsdag ut for dere og hvilke arbeidsoppgaver har dere hatt?

I starten jobbet vi i samme team, så da hadde vi mye av de samme arbeidsoppgavene, og jobbet på de samme prosjektene. Dette var for å komme seg inn i styreformen og lære om hvordan arbeidet i kommunen fungerte. Etter hvert ble vi splittet, og Scott kom under ordfører Morten Storebø, og Shayan under kultur- og næringssjef John Tveit.

Shayan: Jeg jobber innenfor kultur- og næringsseksjonen. En vanlig arbeidsdag for meg starter gjerne i 9-tiden med møter med ulike bedrifter innenfor den blå næringen. Jeg planlegger når jeg kommer på kontoret hva agendaen for dagen blir og jobber utfra dette. Kultur- og næringsseksjonen berører frivillighet og folkehelse også, jeg har derfor jobbet med mange andre i kommunen på diverse prosjekter. Jeg har hatt flere ulike og spennende arbeidsoppgaver, blant annet var jeg ansvarlig for å lage en spørreundersøkelse om trivselen til innbyggerne i kommunen. Etter hvert i praksisperioden fikk jeg større ansvar, hvor jeg blant annet selv måtte følge opp bedrifter og enkeltpersoner i næringslivet. Arbeidsoppgavene har vært varierte, blant annet har jeg vist nærings- og fiskeridepartementet rundt i Austevoll, skrevet møtereferater, deltatt i prosjekter og koordinert en strandryddehelg. 

Scott: Jeg jobbet først sammen med Shayan innenfor kultur- og næringsseksjonen og arbeidet med mange av de samme arbeidsoppgavene som henne. Etter 5-6 uker ble jeg tildelt ordfører Morten Storebø og har fulgt han siden. I denne sammenhengen har jeg vært en slags «flue på veggen» i alt han driver og arbeider med, temaet for del II av praksisrapporten har jeg skrevet i samarbeid med og på oppdrag fra han. Dagen starter med at jeg stikker innom kontoret hans og vi diskuterer og planlegger hva som er på agendaen. I møtene har jeg som regel skrevet møtereferat og supplementært dette videre. Som flue på veggen har jeg blant annet deltatt på møter med fylkesmannen, møtt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, møtt private utbyggere og vært med på åpningen av den nye ferjen. Dette har vært ekstremt spennende og lærerikt.

Alle praksisstudenter skriver en praksisrapport. Hva handler deres om?

Scott: På ferjesambandet mellom Hufthamar og Krokeide er det bestemt at det skal innføres autopass og økning av billettpriser. Prisen for kjøretøy (vanlig personbil) skal økes til 301 kroner hver vei, el-bil økes fra 86 til 111 kroner i tillegg til bompenger. Jeg har skrevet en praksisrapport om konsekvensene av økningen i billettprisen. I denne sammenheng har jeg utarbeidet et spørreskjema sammen med ordfører Morten Storebø og gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse for hånd på ferjesambandet. Denne skulle se på sammenhengen mellom inntekt og eventuelle konsekvenser av innføringen i økte billettpriser. Dette har vært veldig spennende, og jeg har forsket i praksis, og det har vært gøy å bruke metodene vi lærte i met102 i praksis.                                                                                                     

Shayan: Det er ingen hemmelighet at grønn bærekraft og marint avfall er et viktig tema som blir debattert i næringslivet. Jeg har skrevet en praksisrapport som omhandler de marine- og maritime bedriftene i Austevoll som har tilpasset seg det blågrønne skiftet. Jeg har intervjuet bedriftene for å se hvorfor de har tilpasset seg, og hvilke utløsende faktorer som har ligget til grunn for omstillingen. Med dette ønsket jeg å se hvordan det marine- og maritime næringslivet tilpasser seg nye krav, og hvordan det er tilrettelagt for omstilling i Austevoll. Dette kan hjelpe Austevoll kommune til å se om noe kan bedres i tilretteleggingen.

Vil dere anbefale praksis til andre studenter?

Etter vår mening er Sampol 290 / Sampol 291 (praksisfagene) et av de viktigste og desidert mest relevante fagene i dette studiet. Man tilegner seg sårt trengt arbeidserfaring, og man stiller klart sterkere etter endt utdanning. Praksisfaget gir en unik mulighet og etter vår mening burde dette være en obligatorisk og integrert del av utdanningsløpet. Vi vil på det absolutt sterkeste anbefale praksis til alle studenter, og spesielt Austevoll kommune som praksisplass. SAMPOL290 og MET102 kommer uten tvil til å være de viktigste fagene og erfaringene vi tar med oss når vi er ferdig utdannende.

Publisert av Mariana Q. Rød

(Denne artikkelen ble publisert i 2018 eller tidligere)