(Klasse)kamp om enhetsskolen i norsk og tysk skolepolitikk

Det norske og det tyske skolesystemet er svært forskjellige. I Norge ble ungdomsskolen innført i 50- til 70-årene, samtidig som skoleplikten ble forlenget med to år, slik at det ble vanlig for barn av alle samfunnsklasser å gå på skole sammen til de var 16 år gamle.

I de fleste tyske delstater, derimot, blir ungene delt opp på skoleslag av ulik kvalitet i en alder av 10 år. De får karakterer fra 2. klasse, mens karakterene i den norske barneskolen ble avskaffet i 70-årene. Avhandlingen til Sass tar for seg spørsmålet om hvordan disse forskjellene kan forklares. Hva er grunnen til at enhetsskolen varer fire år i Tyskland, men ti år i Norge?

Basert på et rikt historisk materiale viser Sass at enhetsskolen har vært et kampspørsmål mellom høyre- og venstresiden i begge land. I Norge bygget Arbeiderpartiet en allianse med sentrumspartiene, som støttet innføringen av niårig enhetsskole. Det fantes skepsis blant høyrepolitikere og lektorer, men høyresiden var splittet i spørsmålet.

I Tyskland, derimot, var sosialdemokratene uenige om saken. De lyktes heller ikke med å overbevise den rurale og religiøse delen av befolkningen om at en forlenget enhetsskole ville være i alles interesse. Katolikker, bønder og urbane konservative ble alle en del av en bred kristendemokratisk opposisjon, som mente at utdanningsekspansjonen også kunne gjennomføres i det eksisterende skolesystemet.

Reformene som ble satt i gang av sosialdemokratiske regjeringer måtte stanses, siden motstanden ble så stor. Utfallet kan forstås i lys av ulike økonomiske og ideologiske klassemotsetninger i de to landene, men også av den ulike betydningen som konflikter om religion, private skoler, sentralisering, språk, antikommunisme og kjønn hadde – og fortsatt har – for de skolepolitiske alliansene i de to tilfellene.

Personalia

Katharina Sass (f. 1986) er tysk og har studert sosiologi og samfunnsøkonomi ved Universitet i Köln i Tyskland. Siden 2013 har hun vært stipendiat ved Sosiologisk institutt, UiB. Hennes primære forskningsfelt er utdanningspolitikk, som hun studerer fra et historisk og komparativt internasjonalt perspektiv. Hun har også gjort komparativ-historisk forskning om fagbevegelsen i Norge og Sverige og om prostitusjonspolitikken i Norden og Tyskland.