Influensainfeksjon: vaksinasjon og nevroimmunologi

I denne studien har flere europeiske land samarbeidet om å studere vaksinesikkerhet og forekomst av sjeldne sykdommer som mulige komplikasjoner til vaksinering mot influensa. Her kunne vi med stor sikkerhet utelukke at svineinfluensavaksinasjonen A(H1N1)pdm09 ga økt risiko for Guillain-Barre syndrom (GBS), som er en akutt nervebetennelse.

Videre fant studien i løpet av tre influensasesonger at pasienter med multippel sklerose (MS) som mottok immundempende behandling for sykdommen hadde redusert beskyttelse etter vaksinasjon – avhengig av hvilken medisin de brukte. Enkelte av medisinene hadde ingen påvirkning på vaksinebeskyttelsen.

Store europeiske studier lignende denne kan belyse forekomst av sjeldne sykdommer i relasjon til massevaksinasjonsprogrammer. På tross av tidligere erfaringer med rapportert økt forekomst av GBS etter massevaksinasjonen i USA i 1976, var det ikke økt forekomst av GBS i Europa etter svineinfluensavaksinen i 2009.

Siden MS-sykdommen kan forverres etter influensainfeksjon, anbefales det vaksinasjon mot sesonginfluensa. MS-behandling med spesifikke medikamenter som påvirker immunsystemet, kan som vist i disse studiene redusere effekten av influensavaksinen. Pasienter med MS bør overvåkes for effekt av vaksinasjon og sannsynligvis gis en ekstra vaksinedose hvis det påvises redusert beskyttelse. Det er naturlig at også nye behandlingsregimer mot MS bør undersøkes for om de kan redusere effekten av influensavaksine og eventuelt andre vaksiner.

Personalia

Henning Kristian Olberg, født i 1974.

Cand. Med. 2004

Nevrolog 2012

Nevrofysiolog 2017