Østgrønlandsstrømmen varierer mer enn tidligere antatt

Den storskala havsirkulasjonen i Atlanterhavet strekker seg helt nord til de Nordiske hav og Arktis. Store mengder varmt og salt vann transporteres nordover i overflaten, og en kaldere og ferskere vannmasse strømmer sørover i dypet. Hoveddelen av transporten mot sør foregår i Østgrønlandsstrømmen. I tillegg er strømmen hovedvei for relativt kalde og ferske vannmasser og sjøis fra Arktis mot Nord-Atlanteren.

Fordelingen og mengden ferskvann i Østgrønlandsstrømmen kan påvirke både de nærliggende havområdene ved å endre temperaturen og saltinnholdet i vannet, og det regionale klimaet. På den andre siden kan de relativt varme vannmassene i de midlere lagene av Østgrønlandsstrømmen være med på å drive smelting av isbreer på Grønland. Når strømmen passerer gjennom Danmarkstredet, mellom Island og Grønland, er de dype vannmassene tyngre enn omgivelsene, og de synker til bunnen av Nord-Atlanteren. Her bidrar de til den storskala sirkulasjonen i Atlanterhavet.

Basert på en samling av observasjoner både fra skip, rigger og satellitt, har Håvik kvantifisert variabiliteten av Østgrønlandsstrømmen både i tid og rom. Målinger av strømsystemet om vinteren er svært sjeldne, og basert på observasjoner gjennom en hel vinter viser dette arbeidet en variabilitet som tidligere var ukjent. Forskningen viser at Østgrønlandsstrømmen består av flere grener, og at det foregår en betydelig transport av ferskvann på kontinentalsokkelen. Den dynamiske karakteren til strømmen endres raskt over en relativt kort distanse nord for Danmarkstredet. Dette vil være med på å bestemme tettheten og egenskapene til vannmassene når de strømmer inn i Nord-Atlanteren.

I tillegg viser Håvik at vinddrevet variabilitet kan løfte varmere vannmasser opp på sokkelen hvor de kan forflytte seg helt til basen av isbreene innerst i de Grønlandske fjordene.

Personalia

Lisbeth Håvik (f. 1987) er oppvokst i Almenningen i Nordfjord. Hun har mastergrad i fysisk oseanografi fra Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. I perioden 2014-2018 har hun vært stipendiat ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Høst 2015 til vår 2016 var hun på utveksling ved Woods Hole Oceanographic Insititution (WHOI), USA.

Veiledere har vært Kjetil Våge (UiB), Svein Østerhus (Norce) og Robert Pickart (WHOI).