Høyt blodtrykk hos gravide og risiko for senere hjertesykdom

Svangerskapsforgiftning er en tilstand hvor gravide kvinner får forhøyet blodtrykk sammen med protein i urinen etter svangerskapsuke 20. Hvis man utvikler forhøyet blodtrykk uten protein i urinen kalles tilstanden svangerskapsindusert hypertensjon. Årsakene til hypertensjon i svangerskapet er ikke fullt ut kjent, men dette er en tilstand som rammer rundt 10% av alle gravide kvinner og som kan medføre alvorlige konsekvenser for både mor og barn. Lenge trodde man at dette var en tilstand som bare hadde konsekvenser for det aktuelle svangerskapet, men det har vist seg at disse kvinnene også kan ha økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom senere i livet.

Riise og medarbeidere har studert sammenhengen mellom hypertensjon i svangerskapet og senere hjerte- og karsykdom hos over 600 000 norske kvinner registrert i det norske fødselsregisteret. Informasjon om hjerte- og karsykdom og død ble innhentet fra alle studiedeltakerne via kobling til «Cardiovascular Disease in Norway» (CVDNOR) databasen og dødsårsaksregisteret.

Funnene fra denne doktorgraden viser at kvinner med svangerskapsforgiftning har en økt risiko for hjerte- karsykdom senere i livet. Risikoen var noe høyere ved tilstedeværelse av andre svangerskapskomplikasjoner slik som prematur fødsel. Risikoen var også høyere hos kvinner med gjentatte svangerskap med svangerskapsforgiftning, noe som trolig kan forklares av en større kardiovaskulær skade hos disse kvinnene. Forskerne analyserte også risiko hos kvinner med svangerskapsindusert hypertensjon, en tilstand som ofte anses som en mildere form for svangerskapsforgiftning. Også her ble det funnet en sammenheng med senere hjerte- og karsykdom.

Funnene fra denne studien taler for at kvinner med hypertensjon i svangerskapet burde følges tett opp også etter fødselen, og at informasjon om en kvinnes reproduktive historie burde nyttiggjøres ved vurdering av en kvinnes fremtidige risiko for hjerte- og karsykdom.

Personalia

Hilde Kristin Refvik Riise (f.1987) er oppvokst i Måløy, og er utdannet sykepleier ved Høyskolen i Bergen (2009). Hun har en mastergrad i sykepleievitenskap (2012) fra UiB. I 2014 startet hun på sin doktorgrad ved institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB, med Anne Kjersti Daltveit, Grethe S. Tell og Gerhard Sulo som veiledere. Hun har vært tilknyttet forskergruppen for livsstilsepidemiologi. Arbeidet er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen, via Extrastiftelsen.