Metallsøking

Nye funn
Metallsøking bringer ofte nye gjenstander av stor vitenskapelig verdi til museene, og kan påvise nye hittil ukjente kulturminner. Museene er derfor  interessert i et godt samarbeid med metallsøkere. Flere museer har allerede et godt samarbeid med metallsøker foreninger, som gjerne brukes ved arkeologiske utgravinger.  

Kulturminneloven
Metallsøking er ikke spesifikt nevnt i kulturminneloven, men aktiviteten kan fort komme i konflikt med loven om ikke utøverne er bevisst lover og regler. Det er metallsøkerens eget ansvar å sette seg inn i gjeldende lover og regler. Kulturminnelovens formål er blant annet å beskytte kulturminner mot skadelige inngrep. Oldsaker av metall er i tillegg gjerne skjøre og i dårlig stand etter mange århundrer i jorden, og vil raskt  brytes ned i friluft uten faglig konservering. Ved funn av oldsaker er det viktig å merke av funnstedet, slik at det kan gjenfinnes ved eventuell ettergraving av museet. Funn av oldsaker i åker kan ofte vise seg å være ukjente overpløyde graver fra jernalder. 

Finnerlønn
Forøvrig gjelder samme regler som ved funn av oldsaker eldre enn reformasjonen 1537, eller mynter eldre enn 1650. Disse er statens eiendom og skal meldes inn til enten fylkeskommunen eller museet. Se mer om finnerlønn her. Det er forøvrig ulovlig å bruke metallsøker på allerede registrerte kulturminner slik som gravhauger o.l. uten tillatelse fra museet. Det er også ikke lov å grave i grunnen ved registrerte kulturminneområder.

Retningslinjer
Riksantikvaren har utarbeidet felles nasjonale retningslinjer, samt eget funnskjema for metallsøking. Dette finnes på Riksantikvarens nettsider om metallsøking. 

Innmark/Utmark
På grunn av faren for å gjøre inngrep i automatisk fredete kulturminner fraråder vi sterkt å metallsøke i utmark. Ettersom nedbrytningen av løse kulturminner på mark som pløyes årlig, er godt dokumentert, betrakter museeet det som et gode at gjenstander fra pløyelag sikres gjennom metallsøking. Det er imidlertid viktig å få grunneiers tillatelse før metallsøk på dyrket mark, og sjekke at det ikke er registrerte kulturminner i området. Dette kan f.eks. gjøres på Riksantikvarens kulturminnesøk.