Vitenskap og etikk i psykoterapi

Psykologisk kunnskap brukes i stadig større deler av samfunnet. Det medfører strengere krav til forståelsen av psykologifaget. En særlig viktig problemstilling er forholdet mellom vitenskap og praktisk bruk av vitenskapelig kunnskap. I denne avhandlingen analyserer Henrik Berg evidensbasert praksis i psykologi. Evidensbasert praksis i psykologi er en prinsipperklæring som i stor grad definerer og regulerer praktisk bruk av psykologisk kunnskap. Sentrale fagorganisasjoner som den amerikanske og norske psykologforeningen har vedtatt å jobbe etter prinsipperklæringen for evidensbasert praksis i psykologi. Prinsipperklæringens primære – men ikke eneste - formål er å regulere klinisk bruk av psykologisk kunnskap.

Den forkortede definisjonen av evidensbasert praksis i psykologi er integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Et sentralt punkt i evidensbasert praksis i psykologi er definisjonen av beste forskningsevidens. I evidensbasert praksis i psykologi har høykontrollerte studier – såkalte randomiserte kontrollerte studier - en særstilling. Det er imidlertid et ideal at slike studier integreres med de to resterende elementene i definisjonen for å oppnå beste praksis.

I avhandlingen har Berg gjennomført en vitenskapsteoretisk analyse av evidensbasert praksis i psykologi. Nærmere bestemt har han tatt sikte på å vurdere hvorvidt evidensbasert praksis er velegnet til å definere og regulere psykoterapeutisk praksis. For å besvare dette spørsmålet omhandler avhandlingen tre relaterte problemstillinger. Berg har vurdert hvorvidt evalueringskriteriene som ligger til grunn i evidensbasert praksis i psykologi samsvarer med praksisens egenart. I avhandlingen hevder han at sentrale aspekt ved psykoterapi faller utenfor disse evalueringskriteriene. Berg har også analysert hvordan evidensbasert praksis i psykologi virker for å avgrense de etiske problemstillinger som anses som relevante for psykoterapeutisk praksis. Denne avgrensningen av etiske problemstillinger virker dessuten på en implisitt måte. En siste problemstilling har vært prinsipperklæringens begrepsmessige konsistens. Prinsipperklæringen har tilsynelatende en tredelt struktur. Imidlertid defineres og legitimeres både klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål av beste forskningsevidens. Dette medfører at evidensbasert praksis i psykologi egentlig bare inneholder elementet beste forskningsevidens.

Personalia

Henrik Berg er født i Stavanger (i 1983). Han er utdannet klinisk psykolog (cand.psychol.) og filosof (m.phil) ved Universitetet i Bergen. Siden 2014 har Berg jobbet med doktorgraden ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet ved Universitetet i Bergen og han har hatt to forskeropphold ved universitetet i Oxford.

Veiledere for prosjektet har vært professor Rasmus T. Slaattelid (Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen) og professor Per-Einar Binder (Det psykologiske fakultet, Universitetet I Bergen).