Havbunnsprekk kan få konsekvenser for karbondioksidlagring

Oppdagelsen av Huginsprekken har økt vår forståelse av undergrunnstrukturer i områder som var dekket av is under siste istid, og gir viktige innspill til vurdering av risiko for lekkasjer fra framtidige karbondioksidlagre i disse områdene.

Den minst 3,5 km lange Huginsprekken i Nordsjøen er den første geologiske strukturen av sitt slag som er oppdaget på en sanddekket havbunn. Sprekken er lokalisert omtrent 25 km nordøst for Sleipnerfeltet og befinner seg dermed over de samme rundt 1000 m dype sandsteinslagene som brukes som karbondioksidlager (CO2-lager) ved Sleipner. På tross av en lengde på flere kilometer er sprekken vanskelig å oppdage i 3D seismiske data og ble kun oppdaget ved hjelp av høytoppløsende ekkolodd på et undervannsfartøy (AUV) ved navnet Hugin.

Gjennom sprekken lekker ferskvann fra en elvevifte som ligger 40 m under dagens havbunn. Vannet er iblandet en liten andel gass fra større dyp som tyder på en forbindelse til olje- og gassførende lag, men det er ikke påvist en direkte forbindelse med formasjonen som brukes som karbondioksidlager ved Sleipner, og det er så langt ingen tegn til lekkasje derfra.

Modellering viser at sprekken kan ha oppstått i forbindelse med isavsmelting. Det betyr at sprekker av samme type kan ha oppstått under lignende forhold i forbindelse med tidligere istider, og at det kan finnes flere av dem på ulike dyp.

Utvidet kartlegging av havbunnen og en tverrfaglig tilnærming med kombinasjon av ulike datasett vil bidra til å finne liknende havbunnsprekker og deres forbindelser med andre strukturer. Det kan være viktig i kartleggingen av tettheten til fremtidige karbondioksidlagre.

Personalia

Karin Landschulze er født i 1982 i Berlin, Tyskland. Hun fikk en mastergrad i geofysikk fra Universitet i Hamburg i 2009.