- Astronauter har en stabil og litt flat personlighet

I år er det femti år siden menneskene tok sine første steg på månen. I den nyeste episoden av UiB Popviten får du vite hvilke egenskaper en god astronaut må ha og hvordan de plukkes ut.

• Når forskning møter musikk - inspirert av månelandingen for femti år siden arrangererer UiB, Bjerknessenteret og Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) en konsertserie.

- Da USA valgte ut sine første astronauter ville de ha de tøffeste av de tøffe. President Eisenhower hadde bestemt at de skulle være testpiloter, og de måtte håndtere stress svært godt. Men det de la mindre vekt på, det var evnen til å fungere i team. Det har de siden fått en del kritikk for, forteller professor i psykologi ved UiB, Gro Mjeldheim Sandal.

Hun har studert astronauter i en årrekke, har jobbet med NASA og hjulpet ESA, den europeiske romfartsorganisasjonen, med å velge ut astronauter.

Flate introverter

Der de første astronautene oppholdt seg i noen timer eller dager i rommet, kan moderne romferder vare i både måneder og år. Derfor har behovet for besetninger som fungerer godt sammen økt, og psykologene er tatt med i utvelgelsen av nye astronauter.

- Det viktigste kriteriet vi psykologer ser etter er såkalt emosjonell stabilitet. Mennesker som tåler en støyt uten å miste nattesøvnen. Rent fysiologisk sier vi at de har lavere reaktivitet. Det betyr at de nok kan bli oppfattet som litt flate, forteller Sandal.

I tillegg må ha de ha spesielt gode sosiale ferdigheter. Men det betyr ikke ekspertene er på jakt etter ekstroverte mennesker.

- De vi leter etter havner nok i retning av introversjon. Ekstroverte trenger mer variasjon og vil slite mer med kjedsomhet under et romopphold. I tillegg vet vi at introverte håndterer skiftarbeid og søvnmangel noe bedre enn ekstroverte, forteller hun.

Irritert på bakkemannskapet

Etter omfattende testing og trening av astronautene, fortsetter forskerne å følge dem når de reiser ut i rommet. I tillegg studerer de mennesker i isolasjon på jorden, for eksempel under ekspedisjoner til Antarktis, og under kontrollerte studier hvor mennesker lar seg isolere over lange tidsrom.

Slike studier gir forskerne kunnskap som brukes til å minimere risiko under romferder.

- Vi ser et tidsmønster i psykologiske reaksjoner under slike forhold. Litt uavhengig av varighet ser vi at den mest kritiske fasen er rundt midtveis. Da har man vært borte lenge, og likevel har man halvparten igjen, forteller Sandal.

Da observerer de at mange opplever sviktende motivasjon, og også at det oppstår flere sosiale gnisninger.

- Ofte oppstår disse gnisningene mellom besetningen og bakkemannskapet. Det kan være farlig å ta opp konflikter i besetningen, fordi man skal leve så tett sammen. Derfor ser det ut som om mye av irritasjonen tas ut mot bakkemannskapet istedenfor, og særlig mot enkeltpersoner der, forteller hun.

Hør episoden her og finn ut om du ville egnet deg som astronaut.