Hva kan MRI lære oss om hallusinasjoner?

Hva skjer i hjernen til folk som hører stemmer som ikke finnes? Hørselshallusinasjoner, ofte kalt «stemmer i hodet» er et av de sentrale symptomene som kjennetegner schizofreni, og er et kjent symptom ved en rekke andre psykiske lidelser.

Selv om den er best kjent som en avbildningsteknikk, finnes det andre anvendelsesområder for Magnetresonanstomografi (MRI) som har gjort teknikken til et viktig verktøy for å undersøke hjernen. Dette prosjektet fokuserte på to slike MRI-metoder, nemlig funksjonell MRI (fMRI) og magnetresonansspektroskopi (MRS), og hvordan de kunne potensielt brukes for å kartlegge hva som skjer i hjernen ved hørselshallusinasjoner.

Med fMRI kan man fremstiller endringer i nevronal aktivitet i forskjellige områder i hjernen som kan være involvert med ulike mentale oppgaver og prosesser. Med MRS kan man måle ulike kjemiske stoffer som glutamat og GABA, to av hjernens viktigste nevrotransmittere. Formålet med dette prosjektet har vært å prøve ut om MRS egner seg for å måle endringer i konsentrasjon av nevrotransmittere over tid, det vil si på en «funksjonell» måte som blir kalt «fMRS», og hvis fMRI og MRS kunne kombineres for samtidig måling av endringer i nevral aktivitet og assosiert endringer i nevrotrasmitter nivåer.

Den første studien ga oversikt av hvordan MRS brukes for å måle visse kjemiske forbindelser som er av betydning for forståelse av schizofreni. Den andre studien foreslo en ny tilnærming til fMRS, og testet ut den varianten for å måle biokjemiske endringer i respons til svak elektrisk stimulering (tDCS). Den siste studien prøvde ut en ny fMRS metode for samtidig måling av både aktivitet i hjernen og assosiert endringer i nevrotransmitter nivåer i respons til visuell stimulering.

Resultatene fra dette prosjektet foreslår nye muligheter for bruk av fMRS, og kan måle både aktivitet og assosierte endringer i nivå av signalstoff samtidig. De foreløpige resultatene er lovende, men trenger videre forskning for å validere metodene.

Personalia

Gerard Dwyer (f. 1985) har master i biomedisin med spesialisering i biomedisinsk avbildning fra Universitetet i Bergen. Doktorgraden ble utført ved Instituttet for biologisk og medisinsk pyskologi (IBMP), Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder var Renate Grüner med biveiledere Kenneth Hugdahl og Lars Ersland.