Hvordan vet man at kreft er en genetisk sykdom?
Caroline Benedicte Nitter Engen disputerer 14.2.2020 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Exploring the boundaries of precision haemato-oncology - The case of FLT3 length mutated acute myeloid leukaemia".
Main content
Skreddersydd kreftmedisin, også omtalt som presisjonsonkologi, fremstilles ofte som et paradigmeskifte. Kreft forstås oftest som en sykdom forårsaket av mutasjoner. Presisjonsonkologi tar utgangspunkt i denne teorien og kjennetegnes ved at diagnostikk, behandling og oppfølging i stor grad styres av den enkelte kreftsvulsts molekylære profil.
Så langt fører denne typen kreftbehandling bare unntaksvis til at pasienter lever mye lenger eller bedre. Forventningen er likevel at mer forskning, økt kunnskap og utvikling av nye teknologiske verktøy vil føre til en realisering av presisjonsonkologiens potensiale. I dette doktorgradsarbeidet undersøker Engen nærmere noen av antagelsene og premissene som underbygger denne optimismen; Hvis man antar at denne behandlingsstrategien vil lykkes, nettopp fordi den retter seg direkte mot hva kreft er, er det avgjørende at sykdomsforståelsen er godt forankret. Hvordan vet man egentlig at kreft er en «genetisk» sykdom?
Ved å ta for seg et konkret eksempel, en bestemt type mutasjon forbundet med en undergruppe av akutt blodkreft, undersøker Engen forholdet mellom hvordan akutt blodkreft forstås og kunnskapen som danner grunnlaget for denne forståelsen. Hun viser videre hvordan dette forsøkes utnyttet i utviklingen av nye måter å behandle akutt blodkreft på. I tre forskningsartikler studerer Engen og medforfattere prøver fra pasienter med akutt blodkreft og beskriver funn som tyder på at akutt blodkreft ikke kan forklares utelukkende som en genetisk sykdom. Resultatene synes snarere å indikere at årsakssammenhengene er mer komplekse og at de involverer flere nivåer av biologisk organisering.
Engen konkluderer med at den sterke fremtidstroen som preger presisjonsonkologi i stor grad bygger på en reduksjonistisk sykdomsforståelse som fokuserer for sterkt på gener og mutasjoner. Et reelt paradigmeskifte i den vitenskapelige forståelsen av kreft ville måtte undersøke biologisk kompleksitet også på celle-, vevs- og individnivå.
Personalia
Caroline Benedicte Nitter Engen (f. 1987) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (UiB) (2013). Hun har vært ansatt som doktorgradsstipendiat ved UiB siden høsten 2013. Avhandlingen utgår fra Klinisk Institutt 2, under veiledning av professor Bjørn Tore Gjertsen samt medveiledere professor Øystein Bruserud og professor Emmet McCormack.