Slik vil realfagstudenter løse plastproblematikken
Kan 11 studenter forhindre at det kommer mer plast i havet? Sammen med fire forskere fikk studenter fra UiB presentert en svært utfordrende problemstilling – kanskje umulig vil noen si.
Main content
Realfag ved UiB ønsker å være et sted hvor nye idéer og løsninger kommer til live. Derfor ble en gruppe studenter utfordret for å se om de sammen kunne løse en av vår tids største globale samfunnsutfordringer. Gruppen består av nesten alle de realfaglige retningene. For å gjøre utfordringen komplett, fikk gruppen en frist på 48 timer.
Spente studenter bretter opp ermene
Studentene troppet opp i lokalene til Makerspace på Marineholmen i Bergen, en grå onsdag morgen. Noen var veldig ivrig på å komme i gang, mens andre var tydelig spente på hva de hadde sagt ja til. Problemstillingen ble presentert av ledelsen på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, representert ved utdanningsdekan Harald Walderhaug og forsker ved Institutt for biovitenskap, Dorothy Dankel. Problemstillingen lød som følger: Hvordan hindrer vi at det kommer mer plast ut i havet?
– Det å bli ferdig med et sånt prosjekt på 48 timer, det er nesten umulig, er Martin Vatshelle sin umiddelbare reaksjon.
Martin Vatshelle, førsteamanuensis, Informatikk
- Her kan du lese mer om Operasjon Plast.
Fikk kjenne tidspresset på kroppen
En som fikk kjenne på frustrasjonen over å ha dårlig tid, var Bendik Solevåg. Han studerer datavitenskap, og ble naturlig nok satt til å programmere.
Bendik fikk tid til å kjenne på frustrasjon underveis i Operasjon Plast, da han skulle få en skanner til å skille mellom ulik type plast.
– Dette er en utrolig spennende oppgave å få være med å løse, men fy søren så nervepirrende å sitte med ansvaret for å få til skanneren. Klarer jeg ikke å få programmet til å kjenne igjen hva som er plast og ikke, er hele prototypen «useless», uttrykker han i ren frustrasjon.
Skanneren han snakker om er en del av prototypen studentene ønsket å lage. For å forstå hvilken prototype vi snakker om, må vi spole litt tilbake.
The Fantastic Plastic Scanner
I løpet av det første døgnet kom gruppen opp med hele seks idéer, som alle svarte godt på problemstillingen. Dette gjorde det ekstra vanskelig for gruppen å bli enig om å gå videre med kun én.
En tidlig modell av prototypen, The Fantastic Plastic Scanner
Etter høylytt diskusjon, tre avstemninger og mye frem og tilbake, falt valget til slutt på prosjektet med navnet The Fantastic Plastic Scanner. Øystein Hetland studerer nanovitenskap og forklarer hvordan løsningen fungerer:
– Plasten blir lagt på et samlebånd for å bli identifisert ved hjelp av en skanner. Informasjon om plasten blir sendt fra skanneren til en datamaskin, som sier noe om hvilken plasttype det er snakk om, hvilken farge og egenskaper den har. Den blir så ført videre på samlebåndet og lagt i rett sortert haug for gjenvinning.
Undersøkte behovet i markedet
Merkingen av plast vi buker i dag er ikke optimal, da den kan forsvinne eller bli ikke-lesbar, om den for eksempel har ligget lenge ute i naturen. Vi har heller ikke et merkesystem for alle typer plast som produseres: hard plast, farget plast, plastfolie o.l.
Med det nye skannersystemet, vil all plast kunne være lesbar og sorteres riktig uten å være avhengig av en merking som holder seg.
Øystein Hetland studerer nanovitenskap og har stor tro på at The Fantastic Plastic Scanner skal fungere. Her sammen med Anna Abrahamsen fra molekylærbiologi. I bakgrunnen ser vi Bendik Solevåg og Martin Vatshelle.
I tillegg til å sette sammen en prototype som fungerer, undersøkte også studentene hva som skjer med den plasten vi sender til gjenvinning i dag. De kontaktet representanter fra både Byrådet i Bergen, Bergen kommune og BIR for å høre mer om deres satsing på klima og om deres tanker omkring The Fantastic Plastic Scanner.
Målet til studentene var å forhøre seg om det er et behov i markedet for en slik sorteringsløsning. Ikke alle var like lett å få kontakt med, men til slutt fikk de snakket med alle representantene.
Vil forbedre dagens gjenvinningssystem
Når plast samles inn fra husholdninger i dag legges alt i den samme beholderen. Mye lar seg derfor ikke sorteres videre. Studentene oppdaget at mye av den innsamlede plasten i Bergen blir sendt videre til Tyskland for brenning. Dette blir blant annet gjort fordi vi ikke har et effektivt sorteringsanlegg her hjemme.
For å bli kvitt plast i havene må vi resirkulere den og bruke den på nytt, mener teamet. De tror prototypen vil gjøre sortering og gjenbruk av plasten mer effektiv, og dermed gi den en ny verdi.
Sorteringsløsningen kan bygges i både stor og liten skala for å tilpasse den etter behov i markedet. Samtidig kan systemet overføres til å sortere elvesystemer i andre land, der plastproblematikken virkelig er skremmende stor, som f.eks. India. Om plastgjenvinning kan gjøres mer lønnsom og effektiv, vil det også være med på å hindre at mer plast kommer ut i havet, nettopp fordi det vil være mer lønnsomt å resirkulere det.
Alvorets time
Om The Fantastic Plastic Scanner fortjener et liv etter at de 48 timene i Makerspace på Marineholmen er over, er opp til panelet å bedømme.
Panelet består av
- Hilde Indresøvde, leder for start/skaleringVestlandets Innovasjonsselskap (VIS) og har jobbet for og med oppstartsfellesskaper i et tiår.
- Gisle Nondal, Research and Development Manager i GCE Ocean Technology. Han har lang erfaring innen innovasjonsledelse.
- Harald Walderhaug, utdanningsdekan og professor på MatNat ved UiB.
Studentene presenterer løsningen foran det erfarne panelet.
Det er en spent samlet gruppe som etter 48 intense timer, står foran panelet og presenterer løsningen på: Hvordan hindrer vi at det kommer mer plast ut i havet?
Oppdraget er en suksess, skal vi tro panelet.
– De har satt seg grundig inn i problematikken og vært tidlig ute og snakket med potensielle kunder. At de greier å ta hele strategien til universitetet: Hav, liv og samfunn, se et så globalt problem og ta det ned til en lokal løsning – det er sånn det må gjøres, sier Hilde Indresøvde, tydelig imponert over hva studentene har fått til.
Operasjon Plast til inspirasjon for nye studenter
Harald Walderhaug tror at Operasjon Plast kan være med å vise andre studenter og unge som skal velge utdanning, at realfag ved UiB kan være en god plass å studere om du ønsker å forandre verden til det bedre.
– Det vi har sett her i dag, er hva vi ønsker at utdanningen vår skal føre til – skape gode løsninger for fremtidens samfunn. Når vi jobber på tvers av studieretninger kan vi utrette store ting. Jeg er spent på å se hvor dette prosjektet står om et år, for jeg syns det er en veldig god idé som jeg håper de kan ta videre, forteller Walderhaug.
Sammen klarte altså 11 studenter og fire forskere å komme frem til en løsning på oppgaven.
Vil du også være med å gjøre en forskjell? Les mer om våre utdanninger her
Panelets vurdering er at gruppen har kommet opp med en god løsning på et stort, komplekst problem som gjelder hele verden. Om The Fantastic Plastic Scanner blir å se på gjenvinningsanlegg i fremtiden, vet vi ikke ennå, men en ting er sikkert:
Du blir en del av framtidens løsninger om du studerer hos oss.
