Ingfrid Josefine Tørresdal - papuanske studenter i Queensland, Australia

År påbegynt grad: 2018

Faglig veileder: Kerry Chance

Hvorfor valgte du en mastergrad i sosialantropologi?
Da jeg startet på sosialantropologi var jeg ikke egentlig helt klar over hvordan min fremtid ville se ut, eller om dette studiet skulle bli min fremtid. Under skriveprosessen av bacheloroppgaven gikk det opp for meg at tittelen "sosialantropolog" var noe jeg gjerne ønsket å ha, og at å studere andre (og gjerne meg selv i prosessen) nettopp var det jeg ønsket å gjøre med livet mitt. Da masterprogrammet i sosialantropologi ved UiB inkluderer feltarbeid, ble det et lett valg.

Hvordan har overgangen fra bachelor- til masterprogrammet vært?
Det var litt rart å kun ha et par måneder med sommerferie mellom da jeg skrev bachelor til jeg skulle begynne på masterstudiet. Selv om jeg var godt inni systemet og trivdes på instituttet var det en stor utfordring å finne ut hva jeg skulle studere og hvor i verden jeg skulle dra på feltarbeid. Det var heldigvis mye hjelp og inspirasjon å få av ansatte og medstudenter, med det kom jeg derfor fort over stresset av å være ny masterstudent.

Hva er den viktigste kompetansen du tilegner deg som masterstudent i sosialantropologi?
Når man er på feltarbeid er man et sosialt vesen på en ny måte. Man trer inn i forskerrollen og eksisterer mye gjennom andres hverdag og språk. Jeg liker å si til folk som spør at det viktigste jeg har lært gjennom studiet er forskjellen på å lytte for å svare og å lytte for å høre. Det er en egenskap jeg har tatt med meg videre i min egen hverdag hjemme i Norge. Når jeg sier "lytte" gjelder det for meg ikke bare å høre på mennesker fortelle, men å generelt ta inn alle inntrykk som muliggjør forståelse av andre - skulle det være en informant eller din egen mor eller en venn.

Hva skrev du om i bacheloroppgaven? Hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg skrev om autentifisering av kultur hos Trobrianderfolket på Papua New Guinea. Om hvordan exo- og auto-essensialisering former kulturelle uttrykk i relasjon med turismeindustrien. Jeg valgte det temaet fordi jeg var skeptisk til begrepet "autentisk", og nysgjerrig på alt som falt utenfor. I oppgaven brukte jeg mye empirisk data fra boken "Making the modern primitive" (2016) av Michelle MacCarthy - en bok som senere inspirerte meg til å studere personer fra Papua New Guinea (papuanere) på masterstudiet også.

Hva skriver du masteroppgaven din om? Hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg skriver om papuanske studenter som bor i Queensland, Australia. De fleste informantene mine er kvinner, som studerer vitenskaper som medisin, bio-medisin, kjemi og andre matematiske og naturfaglige studier. Samtidig er de aktive i pinsebevegelsen, og jobber mye frivillig for organisasjoner innen kirken. Jeg skriver altså om hvordan informantene mine ønsker å bruke vitenskapen de har tilegnet seg, samt kristen moralitet til å utvikle landet sitt.

Oppgaven er bygget opp av flere større tema, et er dem er kjønn og utdanning. Ikke bare kan det være vanskelig for kvinner å ta utdanning på Papua New Guinea, men det er høyst sjeldent at de får ta utdanning innen matematiske og naturvitenskaplige felt. Det at informantene mine argumenterer for at nettopp slike studieretninger er nøkkelen for utvikling er interessant i seg selv, men videre er det noe utrolig spennende i å følge kvinner som opplever en enorm frihet gjennom å studere.

Hva er ditt beste minne fra studietiden på master så langt?
Det beste minnet mitt er nok den mindre håndfaste følelsen av å endelig få tilgang. Jeg var innestengt i to uker i starten av felt fordi det var flom, og ettersom veier og flyplasser var stengt kom ikke mine kommende informanter seg inn i landet. Derfor føltes det som en evighet å vente på å i det hele tatt få møtt informantene mine for første gang. Det var en vakker opplevelse å bli godtatt da de til slutt kom.

Hvorfor bør nye søkere velge master i sosialantropologi?
Bachelorprogrammet i sosialantropologi kan være svært overveldende, da det er mye å lese, skrive og forstå. Søker man master får man muligheten til å se sosialantropologi i "aksjon", og dermed fokusere på det man gjerne har funnet mest spennende eller hengt seg opp i. Det er helt klart en stor ære å få være en del av sosialantropologisk forskning, og å ha et sluttprodukt som er ditt.

Har du tips til ferske masterstudenter?
Tell vinduer, ring hjem når du er på felt, lag grupper på sosiale medier med medstudenter og ikke forvent å få alt til med en gang. Tåler man motgang blir man ikke skuffet, eller mye mindre skuffet når ting ikke går som planen.

Har du vært på utveksling? Hvordan var det? Hva lærte du?
Jeg var på utveksling i Australia, derfor var jeg på forhånd av masterstudiet klar over at studiehverdagen der var veldig annerledes enn i Norge. Jeg valgte Australia fordi de kunne tilby former for antropologi jeg ikke hadde tilgang til på UiB. Da jeg var på utveksling tok jeg medisinsk antropologi, biologisk antropologi, rettsmedisinsk antropologi og et fag ved navn "linking indigenousness" som var undervist av Aboriginere.

Jeg lærte veldig mye, men det jeg tenker mest på var å lære om "counter-history", historien om Australia sett fra urfolkets perspektiv, og å identifisere skjellet i rettsmedisinsk antropologi. Jeg har enda ikke møtt noen andre som har holdt et halvt hode (med øyne, hud og hår) på utveksling, eller hatt hånda nedi buken på et lik.

Hva tenker du å gjøre etter mastergraden din?
Det er mye jeg kunne tenkt meg å gjøre, ta doktorgrad, drive med etnografisk film og å jobbe for ulike organisasjoner i Oseania. Nå er fremtiden litt usikker, ettersom vi er midt i en global krise, så jeg får se hva fremtiden bringer. Så lenge jeg gjør noe som hjelper andre så har jeg gjort det jeg vil med livet mitt.