Fornybare kjemikalier og drivstoff fra treverk

Metoden Lignin to liquid solvolysis har gjennom dette doktorgradsarbeidet vist seg å være særdeles robust og kan benyttes til konvertering av biomasse med svært varierende kvalitet til bioolje, noe som gjør det særlig interessant å utforske videre oppskalering av metoden. I tillegg har dette arbeidet gitt innsikt i hva vannfasen, som er et biprodukt fra denne prosessen, inneholder. Denne informasjonen vil være verdifull når prosessen skal oppskaleres til industriell skala og man får større mengder med vann som skal avfallshåndteres. Dette doktorgradsarbeidet har også gitt ny innsikt i hvordan maursyre fungerer i metoden lignin to liquid solvolysis, noe som er viktig for å forstå mer av hvordan prosessen fungerer og er nyttig i videre forskning på metoden. Petroleumsressurser er i dag hovedkilden til energi og aromatiske kjemikalier. Den globale etterspørselen av energi øker, og det er derfor nødvendig med en fornybar ressurs til energi- og kjemikalieproduksjon. Avhandlingen som presenteres her tar for seg lignin som en mulig ressurs i produksjon av energi og kjemikalier. Lignin er en forbindelse som naturlig utgjør opptil 30 % av landbasert biomasse (gress, busker og trær), og er et avfallsprodukt fra papirproduksjon og produksjon av bioetanol fra cellulose. Strukturen fra lignin blir brutt ned i mindre enheter gjennom lignin to liquid solvolysis og blir til det vi kaller bioolje. Biooljen beholder noen av egenskapene og strukturene fra lignin noe som gjør at biooljen kan benyttes til å produsere verdifulle kjemikalier som i dag produseres fra petroleum. Dette vil kunne gjøre både legemiddelindustrien og andre industrier mer bærekraftige.

Personalia

Hilde Vik Halleraker (f. 1984) har en bachelor grad i kjemi og en mastergrad i miljøkjemi fra Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet med doktorgraden under veiledning fra professor Tanja Barth siden 2015.