Risikomarkører ved aortastenose

Hjerte- og karsykdommer er i dag den vanligste dødsårsaken i verden. Blant disse er aortaklaffestenose den tredje mest vanlige hjertesykdommen. Aortastenose oppstår som følge av forkalkning av klaffeseglene. Sykdommen reduserer aortaklaffens evne til å åpne seg og hindrer utpumpingen av blod fra hjertet til det store kretsløp. Aortastenose utvikles gradvis over mange år og vil etterhvert føre til skade på hjertemuskelen og hjertesvikt. Pasienten utvikler først symptomer som brystsmerter, åndenød og besvimelse under fysisk anstrengelse når aortastenosen er alvorlig. I dag finnes det ingen medisiner som kan bremse eller reversere sykdommen. Pasienter med alvorlig aortastenose behandles derfor med innsetting av en ny hjerteklaff, enten ved åpen hjerteoperasjon eller med kateterbaserte teknikker. For å ha best effekt av slik behandling, må den foretas på riktig tidspunkt, før det har tilkommet varig skade på hjertemuskelen. Med dagens metoder kan riktig tidspunkt for operasjon være vanskelig å bestemme hos enkelte pasienter.

I avhandlingen vurderes nye banebrytende metoder for å måle hjertemuskelens funksjon og vurdere aortastenosens alvorlighetsgrad. Einarsen har analysert ultralydbilder av til sammen 1993 pasienter med ulik alvorlighetsgrad av aortastenose. Funnene i doktorgradsarbeidet viser at mange pasienter med moderat aortastenose har redusert hjertefunksjon og mer alvorlig hjertesykdom enn opprinnelig antatt med dagens metoder. Hos dem som ble operert med utskiftning av aortaklaffen fant man også at pasienter med fedme hadde nesten fire ganger høyere forekomst av varig hjerteskade, uavhengig av andre risikofaktorer.

Personalia

Eigir Einarsen (f. 1990) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (UiB). Han avla medisinsk embetseksamen i 2018. Doktorgradsarbeidet startet gjennom forskerlinjen, og siden 2018 har Einarsen vært ansatt som stipendiat ved Klinisk Institutt 2 ved UiB. Deler av doktorgradsarbeidet er utført i samarbeid med Kings College i London. Hovedveileder har vært Professor Eva Gerdts, med Professor Emeritus Knut Matre som biveileder.