Mitt utvekslingsår i Utrecht

Under chinese newyears oppholdt jeg meg i Kuala Lumpur, som var endestoppet mitt før en svipptur til Porsgrunn for å hente ‘flyttelasset’ for så å vende mot Utrecht. Corona-viruset var allerede en stor snakkis de to siste ukene av januar (i hvertfall i Sør-øst Asia), men jeg hadde ingen tro på at innen 6 uker av mitt utvekslingsopphold så ville dette endre samfunnet vi en gang kjente til.

Corona har selvsagt satt kjepper for slik jeg hadde forestilt meg utvekslingsåret. Planlagte korte togturer til nærliggende land for å besøke bekjente har dessverre ikke vært aktuelt og sommerferien ble heller ikke som planlagt, ei den generelle studenttilværelsen. Jeg ‘valgte’ å bli værende høstsemesteret, noe jeg måtte argumentere meg frem til for at universitetet i Utrecht omsider lot meg bli, da de som mange andre kansellerte all utgående og innkommende utveksling.

Tross alle uventete og surrealistiske endringer så har jeg blitt forelsket i Nederland, som på mange måter er en samfunnsgeografs våte drøm.

Vannhåndteringen er helt utrolig, de har skapt (???) land - sjekk provinsen Flevoland, infrastruktur og transport sektoren med transnasjonale avtaler, regulering av privatleie, innovative og dødskule løsninger for boliger og ikke minst er det verdens 2. største mat eksportør og produsent - noe som er ganske utrolig med tanke på det lille arealet.

Park i nabolaget.

Photo:

Tiril Anthonsen Aamot

Universitetet i Utrecht har veldig bra fagutvalg hvis du er interessert i samfunnsgeografi (transport, planlegging, helse, generell policy, økonomisk geografi) men også miljø- og naturgeografi. Jeg er per dags dato den eneste utvekslingsstudenten ved Faculty of Geoscience, og har aldri følt meg så unik som jeg tydeligvis er nå - prøver å bruke dette som et mantra for å mestre hjemmekontor-tilværelsen ettersom mitt mobile kontor (kafeer) har vært stengt i 6 uker og ser heller ikke ut til å åpne før jul.

Det sosiale har gått fint tatt alt i betraktelig, men kun fordi jeg allerede hadde fått venner som ikke var utvekslingsstudenter. Har omsider bestemt meg for å feire jul her med min lille corona-friendly gjeng og vi får tilsendt pinnekjøtt i posten. Kanskje ikke helt lovlig, whops,  men for det første er ikke Nederland kjent for den beste maten (fritert ost er digg en gang i blant men ei i lengden) og de har heller ingen stor julemat-tradisjon som gjør julemat tilbudet trist som f.

En av mange koselige veier til butikken.

Photo:

Tiril Anthonsen Aamot

Selv om jeg elsker billig øl/vin, dette rare språket, høyden på befolkningen, som gjør at jeg føler for å bruke høye heler, og sykkelen min så må jeg si at savnet er stort etter litt større variasjon i landskapet enn -8 m under havnivå opp til 300 moh (har selv ikke opplevd dette 300 meter høye ‘fjellet’). Gleder meg stort til å komme tilbake til Bergen i januar for å slite i stykker turskoene.

Tot ziens, Tiril

Varm sommer dag hvor jeg og to venner syklet frem og tilbake til Amsterdam. Selvom det på kartet kan se ut til at Amsterdam er nært, så tok det fortsatt 3+/- timer med en omafiets uten gir!

Photo:

Tiril Anthonsen Aamot