Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

• Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen skal også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, skal også angis tydelig. 
   
• Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen skal forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker skal i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
   
• Prosjektskissen skal uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, skal angis.
   
• Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker skal antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert.

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå. Som hovedregel innebærer dette B i vektet karaktersnitt. Prosjektskissen har stor vekt. Det vil være relevant om karakterene viser en progresjon mot slutten av studiet og/eller at de beste prestasjonene er avlagt i store og prosjektrelevante emner. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Slik regner du vektet karaktersnitt
Når du beregner karaktersnittet ditt, erstattes bokstavkarakterene med tallekvivalenter etter følgende skala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F (samt manglende resultat) = 0. For hvert emne multipliseres tallekvivalenten med antall studiepoeng og produktene summeres. Denne summen divideres med totalt antall studiepoeng, og resultatet beregnes med to desimaler.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?
Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng. Mer informasjon om disse emnene finner du her.

De åpne forskergruppestipendene er på 50 000 kr. Søkere til disse stipendene må utforme en prosjektbeskrivelse med tematisk forankring i en av forskergruppene på fakultetet, som kan gi grunnlag for opptak til forskerlinjen. 

Ønsker du å søke et åpent forskergruppestipend, bes du ta kontakt med forskergruppeleder for vurdering av om en forskergruppe kan være vertskap for prosjektideen din, og gi veiledning til utvikling av en prosjektbeskrivelse som kan gi grunnlag for stipend og opptak til forskerlinjen. Kontaktinformasjon til forskergruppelederne finnes på forskergruppenes nettsider.

Prosjektstipendene er knyttet til pågående forskningsprosjekter, og søkere som får tildelt et slikt stipend vil bli knyttet til forskergruppen som gir faglig forankring for prosjektet. Under finner du nærmere informasjon om prosjektetstipendene som er lyst ut for studieåret 2025/2026.

Centenol

Det juridiske fakultet fikk nylig tildelt 21 millioner fra Forskningsrådet for å opprette forskingssenter innen EU- og EØS-rett; The Centre on the Europeanization of Norwegian Law (CENTENOL). CENTENOL er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Reykjavik University (Island) og Liechtenstein-Institut (Liechtenstein).  

Senteret er knyttet til Forskingsgruppen for europarett (BERG), og ledes av professor Christian Franklin. CENTENOL søker etter kandidater til å skrive stor masteroppgave som del av JUS397 Forskarlinja (70 sp) med tema innenfor europeiseringen av norsk rett.  

Tematisk favner prosjektet vidt – forskingen på senteret skal fokusere på europeiseringen av norsk rett. Slik at det meste som studentene måtte være opptatt av innan EU-/EØS-rett vil kunne dekkes. Ved flere kvalifiserte søkere vil prosjektsøknader innrettet mot tema som knytter seg til trygde-, utlendings- eller arbeidsrettslege spørsmål likevel prioriteres.  

De som kvalifiserer for stipend vil bli en del av et dynamisk og aktivt internasjonalt forskingsmiljø som består av noen av de fremste forskerne i verden innen EU-/EØS-rett. Stipendet kan gi svært gode utsikter for videre karriere innen feltet.  

Masteroppgavene er tilknyttet prosjektet «CENTENOL» vil bli tildelt et masterstipend på 75 000 kr. I tillegg vil masterkandidatene få kontor i CENTENOLs nye lokalar i JUSII saman med resten av fagmiljøet, og vil få mulighet til å være med på alle senterets aktiviteter (konferanser, seminerer osv.), og vil få ta del i en faglig og sosialt svært aktiv Forskergruppe for europarett (BERG).

Kontakt professor Christian Franklin dersom du har spørsmål til stipendutlysningen. 

EØS-/trygderettsprosjektet 

EØS-/trygderettsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom UiB, UiT, UiO og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prosjektet søker etter kandidater til å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen. 

Tematisk må oppgaven dreie inn mot fri bevegelighet av personer i EU/EØS, og gjerne ha en viss kobling til velferds-, trygde- eller pensjonsspørsmål. Men her er det svært mange interessante og mer generelle EU-/EØS-rettslege problemstillinger som det er ønskelig å utforske nærmere. Aktuelle kandidater kan derfor få hjelp av en prosjektgruppe av forskere til å finna et egnet og spennende tema. Aktuelle kandidater vil også få muligheter til å delta på studieturer, årlig konferanse og mye mer.  

Masteroppgaver tilknyttet prosjektet «EØS-/Trygderettsprosjektet» vil bli tildelt eit masterstipend på 75 000 kr. De som tas opp her vil ta del i en nasjonal satsing med sterke koblinger opp mot departementene, og svært gode utsikter med tanke på en videre karriere innen feltet. De vil få kontorplass sammen med EU/EØS-forskerne på fakultetet, og i likhet med alle som skriver stor master i EU/EØS-rett også bli tatt inn i varmen hos BERG (Forskergruppa for europarett).

Kontakt professor Christian Franklin dersom du har spørsmål til stipendutlysningen.  

Life and Work in Balance: Legal responses to working life in times of change and crisis (LaW-BALANCE) 

LaW-BALANCE (Liv og arbeid i balanse: Rettslige svar på et arbeidsliv i endring og i krisetider) knytter seg til rettsområdene arbeids-, trygde- og diskrimineringsrett, og ser særlig på koplingen mellom EU/EØS-rett og norsk rett innenfor disse rettsfelt. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og ledes av førsteamanuensis Melanie Hack.

Prosjektet er sentrert rundt konseptet "arbeid-liv-balanse", forstått som en persons tilfredshet med forholdet mellom arbeid og privatliv. En slik balanse er gunstig for arbeidstakernes helse og velvære, så vel som for arbeidsresultatene. Prosjektet har særlig fokus på fleksible arbeidsordninger og betalt permisjon, og på vernet mot diskriminering ved krav om og håndheving av disse rettighetene.

Masteroppgaver tilknyttet prosjektet vil bli tildelt et masterstipend på 50 000 kr. Studenter som søker stipendet, kan skrive innenfor problemstillingene nevnt ovenfor eller tilstøtende temaer knyttet til et arbeidsliv i endring. Eksempler på tema inkluderer: rettslig regulering av hjemmekontor, retten til å koble seg fra, ferierettigheter og permisjoner, rettigheter for arbeidstakere med omsorgsoppgaver i forskjellige livsfaser, implementering av EUs work-life-balance direktiv i norsk rett. 

Kontakt førsteamanuensis Melanie Hack dersom du har spørsmål til stipendutlysningen. 

Skatterettslige grunnbegreper i en ny tid 

Forskergruppen for skatt og avgift lyser ut ett stipend på 50 000 kr til en student som ønsker å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen.

Som masterstudent tilknyttet forskergruppen, vil du bli invitert til alle gruppens arrangementer. Du vi bli fullt inkludert i det faglige miljøet på fakultetet, og få førstehåndserfaring med hvordan rettsforskere arbeider. Du vil også bli invitert til å legge frem problemstillinger fra ditt eget arbeid med masteroppgaven for diskusjon i en av forskergruppens faglunsjer.   

Kontakt prosjektleder Henrik Skar dersom du har spørsmål til stipendutlysningen. 

Anneline Sire 

Prosjektet mitt handler om hvilken rolle storkammerordningen har og bør ha for prejudikatdomstolen Høyesterett. Jeg skal blant annet undersøke formålet med etableringen av storkammerordningen, samt gjennomgå og systematisere sakene som har vært behandlet i forsterket rett i de årene storkammerordningen har eksistert. Et sentralt spørsmål blir om ordningen praktiseres slik man så for seg ved innføringen i 2008. Siktemålet for prosjektet er å øke rettsvitenskapelig forståelse for bruk av denne formen for forsterket rett i norsk Høyesterett. 

Elias Dahlberg 

Temaet mitt er konkurransetilsynets adgang til å gripe inn mot foretakssammenslutninger som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse.  Jeg skal gjøre en rettsdogmatisk analyse av inngrepsvilkåret etter konkurranseloven § 16 jf. Fusjonsforordningen artikkel nr. 2 jf. (3), med et særlig fokus på «gap»-sakene - der en dominerende stilling hverken skapes eller styrkes, men hvor det likevel er adgang til å gripe inn.  Det er særlig i kjølvannet av EU-domstolens avgjørelse i CK-Telecoms-saken at temaet har blitt aktualisert. 

Ihne Frisch Selås Sjaavaag 

Avhandlingen min ligger i krysningen mellom strafferett og barnerett, og handler om barn under den kriminelle lavalderen som begår lovbrudd. Barn under 15 år kan ikke straffes, jf. strl. § 20 (1), men det kan i noen tilfeller være behov for nokså inngripende tiltak, slik som tvangsplassering i barnevernsinstitusjon etter bvl. § 6-2. Ved bruk av så inngripende tiltak mot unge barn kommer flere barnerettslige og strafferettslige hensyn i konflikt, og det oppstår en rekke kompliserte spørsmål. Jeg skal undersøke noen av disse, herunder terskelen for plasseringsalternativet «annen form for utpreget normløs atferd» (bvl. § 6-2 bokstav c) og spørsmålet om tvangsplassering etter dette alternativet kan anses som straff etter EMK-retten. 

Ingunn Nilsen

Temaet for masteroppgaven er skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital i aksjeselskap. Siktemålet er for det første å skape større rettsvitenskapelig forståelse for hvilke kriterier som stilles for at utdeling fra aksjeselskap til aksjonær kan anses som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Videre er siktemålet å analysere når skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital står i et særlig spenningsforhold til omgåelsesnormen. Jeg vil belyse hvilke utfordringer gjeldende rett aktualiserer, undersøke om det er behov for justering eller kursendring, og gi konkrete forslag til slike endringer av gjeldende rett.   

Kamil Jan Grusza 

Temaet for masteroppgaven min er samspillet mellom den nye, kommende EU-forordningen om European Health Data Space (EHDS) og personvernforordningen (GDPR). EHDS skal regulere utveksling, overføring og gjenbruk av helseopplysninger i helsesektoren innenfor EU. Oppgaven tar sikte på å avklare om EHDS-forordningen bestemmelser om behandling av personopplysninger i form av helsedata er i samsvar med GDPR. Dette aktualiserer flere underproblemstillinger, som bl.a. den registrertes rettigheter i forhold til databehandleren, databehandlerens plikter ved innsamling av helsedata, og gjenbruk av helsedata til sekundære formål. 

Louisa Torsteinsdatter Hersvik 

Temaet for oppgaven min er hvilken adgang det er til å fravike utgangspunktet om ubetinget fengsel som reaksjon mot voldtekt når lovbryteren er under 18 år. Utgangspunktet i norsk rett er at voldtekt skal straffes strengt. Normalstraffenivået ligger på 4 års ubetinget fengsel. Det høye straffenivået henger sammen med statens positive plikt etter Grl. § 92 og EMK art. 1 til å verne borgerne mot overgrep. Samtidig er mindreårige lovbrytere særskilt vernet mot bruk av fengselsstraff. Det følger av strl. § 33 at barn ikke skal fengsles med mindre det er “særlig påkrevd”, og etter Barnekonvensjonen art. 37 bokstav b skal fengselsstraff kun bli brukt “as a measure of last resort and for the shortest appropriate period of time”. Oppgavens siktemål er å å klargjøre forholdet og spenningen mellom hensynet til barnets beste på gjerningspersonens side og det allmennpreventive ønsket om at voldtekt skal møtes med en tilstrekkelig streng reaksjon. Dette skal gjøres ved å analysere utmålingspraksis fra Høyesterett, sett i lys av de folkerettslige forpliktelsene som ligger i bakgrunnen på begge sider. 

Martin Herje

Eg skriv om korleis informasjonskrigføring og cyberoperasjonar kan verte imøtegått rettsleg. Særleg fokus er på propaganda på digitale plattformar og cyberangrep som har som mål å påverke demokratiet. Blant dei mest sentrale spørsmåla er korleis nye § 130 i straffelova om påverknad frå framand etterretning påverker rettskjeldebiletet, og kor stort høvet til å sensurere ytringar i sosiale media er. Avhandlinga mi er ein del av prosjektet Rettslege implikasjonar av samansett (hybrid) verkemiddelbruk.  

• "With intent to destroy": En analyse av kravet til dolus specialis i FNs folkemordkonvensjon artikkel 2
   
• Lovgiver på dypt vann? En analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven
   
• EUs taksonomiforordning - En studie av taksonomiens rettslige implikasjoner for norske miljøkrav til utvalgte økonomiske aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren
   
• Konvertible lån som kilde til finansiering - Med særlig fokus på utvalgte problemstillinger for teknologiske oppstartsbedrifter organisert som aksjeselskaper
   
• Investorbeskyttelse mot unødige kostnader: En analyse av forbudet mot "unødige kostnader" i verdipapirfondforskriften § 2-25 (1) nr. 4

• Når er innsynskrav avgjort i tide? Ei utgreiing om «utan ugrunna opphald»-vurderingane etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum.
   
• Spesiell kompetanse eller manglende distanse? Ei vurdering av praksis for inhabilitet i Høyesterett som føge av faglige ytringer, sett særlig i lys av upartiskhet og tillit.

• Hvilke implikasjoner har EØS-retten for vern av advokatkommunikasjon i Norge? – Fra et konkurranserettslig perspektiv
   
• Domstolsbegrunnelsens betydning for EMDs kontroll av barnevernsaker mot EMK artikkel 8: Særlig om prosessorientert kontroll
   
• Krav til saksbehandlingen ved vedtak om nedjustering av produksjonskapasitetet etter akvakulturloven § 9 tredje ledd
   
• Grensen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt i skatteloven § 5-1: Med fokus på beskatning av askjeinntekter og aksjer i arbeidsforhold
   
• Arbeidsgivers styringsrett i møte med arbeidstakers religionsfrihet og diskrimineringsvern. Begrensninger i arbeidsgivers adgang til å forby bruk av religiøse plagg og symboler på arbeidsplassen.
   
• Krav om proporsjonalitet ved omgjering av akvakulturløyve grunna miljøomsynet. Ein forvaltningsrettsleg studie av eit allment uavklart prinsipp med akvakulturretten som kontekst. 
   
• «Truende atferd» i straffeloven § 291 a)

• Hvordan vil de foreslåtte reglene i NOU 2016: 24 endre dagens bevisforbud- og bevisavskjæringsregler? - En analyse av NOU 2016: 24 § 8-1 og § 8-5 med særlig fokus på etterforsknings og påtalestadiet
   
• Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeiske finanstilsynssystemet
   
• Tvangsplassering av barn under 15 år - Bruk av barnevernloven § 4-24 på barn som begår lovbrudd før fylte 15 år 
   
• Oppdrettsfiskens rettslige Vern: Hvordan ivaretas hensynene fiskehelse og fiskevelferd i reguleringen av norsk akvakultur?

• Brudd på Grunnloven som gjenstand for fastsettelsessøksmål – særlig fokus på Grunnloven § 102, § 112 og § 115
   
• Naturulukkevilkåret og årsakskrava i naturskadeerstatningslova § 4 første og andre ledd
   
• En forstående og kritisk tilnærming til Ronald Dworkins rettsteori
   
• Manglande samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern
   
• Den historiske utviklingen til beviskravet i sivile saker - i lys av kritisk rettspositivisme

• Unnlatt bevissikring og beviskravreglene. Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker.
   
• Dommerens private kunnskap og rettens faktumfastsetting i sivile saker
   
• Signed, Sealed, Delivered — but Yours? Debtor’s assets and the scope of the bankruptcy estate under Norwegian and Chinese law
   
• Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon ved tolkningen av Grunnlovens menneskerettigheter etter grunnlovsrevisjonen i 2014

Publikasjoner

• Malin Aaen, Påtalemyndighetens objektivitetsplikt, Tidsskrift for strafferett, Vol. 22, Iss. 3 / 2022
   
• Anna Regine Arntsen, «Truende atferd i straffeloven § 291 bokstav a» i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 53-105. Tilgjengelig via Lovdata Pro.
   
• Mari Bygstad, «Lovgiver på dypt vann? An analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven», MARIUS nr. 573, 2023
   
• Tollef Otterdal Heggen, «Er nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden eigentleg nasjonale? Krav om uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden i EU, EØS og Noreg». Tilgjengelig via Lovdata Pro. 
   
• Håvard Holsen, Konkurransemyndighetenes rett til innsyn i advokatkommunikasjon, Lov og Rett, 06 / 2022 (Volum 61)
   
• Ingrid Marie Myklebust, Årsakskravet «direkte skyldes» i naturskadeerstatningslova § 4 første ledd, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 03-04 / 2019 (Volum 16)
   
• Viljar Johnsen Nerheim, Berikelsesbegrensning ved restitusjon av formuesoverføring utenfor kontrakt? Om condictio indebiti og ugyldighet, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1 / 2022 (Volum 135)
   
• Marte Dahl Reisæter, Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeisike finsanssystemet, Lov og Rett, 04 /2021 (Volum 60)
   
• Jakob Mykland Revheim, «En kritisk analyse av straffeloven § 311 og rekkevidden av forbudet mot befatning med overgrepsmateriale av barn», i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 151-194. Tilgjengelig via Lovdata Pro.
   
• Tarjei Ellingsen Røsvoll, Overvektsprinsippets fremvekst, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2-03 / 2020 (Volum 154)

Priser

• Øyvind Villanger, Konkurransetilsynet sin masterpris i konkurranserett 2023 for oppgaven «Forholdet mellom art. 102 TEUV og Digital Markets Act – Om hvordan Digital Markets Act supplerer forbudet mot misbruk av dominans i art. 102 TEUV.»