Vi vil finne oppskriften på en god alderdom

Jeg triller ektefellen min inn i dagligstuen på sykehjemmet og plasserer henne på en ledig plass i halvsirkelen foran fjernsynet. De som ikke sitter og dupper, har blikket tomt festet på et sted ute i rommet. Ingen blikk når helt frem til tv- skjermen. Bortsett fra lyden fra tv-en er det helt stille i rommet. Slik sitter de time etter time, bare avbrutt av de dagligdagse rutinene. Det er neppe bare min ektefelle som har behov for hjelp til av- og påkledning, mating og bleieskift. De yngste er i begynnelsen av syttiårene. Felles for dem alle er avhengigheten av pleie og omsorg. Pleiepersonalet kan ikke gjøre mer for dem enn det de faktisk gjør.

Etter besøket på sykehjemmet drar jeg rett til styremøtet til Seniorgruppen ved Bergen og Hordaland Turlag. Jeg er spesielt invitert for å bli nærmere kjent med gruppen. Energien i møtet er høy, og latteren sitter løst. Snittalderen hos deltakerne på styremøtet er neppe lavere enn snittalderen hos beboerne på sykehjemmet, men kontrastene er enorme.

Foto/ill.:

Rune Samdal

Ikke alle er så heldige at de får en god alderdom. Livet kan være urettferdig. Men sjansene for å ha en god helse i moden alder er sannsynligvis større ved riktig livsførsel. Utfordringen er å finne den riktige oppskriften. For noen år tilbake hadde jeg en tur til Sardinia, hvor jeg holdt meg for det meste ved kysten. Hadde jeg den gang hørt om «De blå sonene», hadde jeg nok heller dratt opp i fjellene, til Nuoro-provinsen. I dette området er det tre ganger så mange hundreåringer som ellers på kloden. Levealderen er sensasjonelt høy, også blant menn. De som lever her, har et spesielt sterkt immunforsvar mot sykdommer som demens, kreft, hjerte- og karproblemer.

Det finnes fire andre tilsvarende områder i verden hvor levealderen er like høy, i Japan, California, Costa Rica og Hellas. Fellestrekkene for dem som bor i disse områdene, er at de har en aktiv livsstil, de har gode sosiale relasjoner, og de har engasjement som gir livet mening. De spiser moderat med mat, gjerne plantebasert, de røyker ikke og har et forsiktig forhold til alkohol. Det er grunn til å tro at de ikke bare lever lenge, men at de er funksjonsdyktige, nyter respekt og har høy livskvalitet også i langt fremskreden alder.

På Helgetun i Sædalen har det nå bodd seniorer i omtrent halvannet år. Dette er et prosjekt i regi av GC Rieber Fondene som kan gi assosiasjoner til Nuoro-modellen. Tanken er at beboerne i de 31 topp moderne leilighetene med livsløpsstandard skal utfylle hverandre og ta vare på hverandre. Det skal være trygt å bli gammel.

Her er felles arealer hvor gode naboer kan treffes til middag eller i andre sammenhenger. Beboerne får anledning til å bidra i driften av nærmeste barnehage, være støttekontakt for en av dem som bor på Helgeseter bofellesskap, eller arbeide med dyrene på gården. De med grønne fingre kan anlegge sin egen urtehage i veksthuset. I tillegg finnes en rekke andre muligheter for aktiviteter som turer i nærområdene, linjegymnastikk, kor og dans. Tanken er at ingen skal føle seg ensom eller unyttig. Alle kan bidra til fellesskapet. Mestringsfølelsen blir stimulert. Det er lite fokus på passiv mottakelse av tjenester.

Det er nå lange ventelister for dem som ønsker å flytte inn. GC Rieber Fondene har også planer om andre prosjekter, som for eksempel leilighetsbygg for eldre mennesker som liker seg bedre i mer urbane strøk. Kanskje kan et tun med boliger for seniorer og studenter være til felles nytte og glede?

Ettersom Helgetunprosjektet nå har fått satt seg, er Senter for alders- og sykdomsmedisin, UiB klar til å starte opp en studie hvor beboerne følges over flere år og sammenlignes med andre seniorer som lever på mer tradisjonelt vis. Senteret har rustet seg særskilt for oppgaven, blant annet ved å etablere et allsidig sammensatt brukerpanel som skal arbeide sammen med forskerne.

Kanskje er det mulig gjennom forskning å finne frem til den norske varianten av Nuoro-modellen? Kanskje vil forskningen kunne presentere en oppskriften med tips om ingredienser som kan bidra til at færre av oss havner i halvsirkelen rundt tv-en på sykehjemmet, eller som gjør at veien dit blir lengre?

Uansett er jeg sikker på at studien vil bidra til større fokus på livsstiler som kan føre til god livskvalitet i livets siste kapitler. Jeg tilhører selv målgruppen, og som ansatt ved senteret er jeg heldig som får anledning til å bidra.