Avlagte doktorgradsavhandlinger

Tittel: Access to the Norwegian tonnage tax system, 2020

Tormod har avlagt PhD-graden med en avhandling om den norske rederibeskatningsordningen. Avhandlingen er gitt ut i bokform av Gyldendal. Boken finner du her.

Avhandlingen systematiserer og analyserer de rettslige kriteriene som er avgjørende for hvilke typer fartøy og fartøysaktiviteter som kan omfattes av særbeskatningsordningen (kvalifikasjonskriteriene). Disse spørsmålene er spesielt aktuelle for offshore service flåten og visse anre typer spesialiserte fartøy/fartøyoperasjoner. På bakgrunn av at rederibeskatningsordningen innebærer statsstøtte analyserer avhandlingen hvilke begrensninger som følger av EØS-retten med hensyn til hvilke maritime fartøy og fartøysaktiviteter de europeiske tonnasjebeskatningsregimene kan begunstige. Avhandlingen tar også opp hvordan EØS-reglene påvirker forståelsen av de norske reglene. Avhandlingen vurderer et bredt spekter av fartøystyper og fartøysoperasjoner i relasjon til regelsettets kvalifikasjonskriterier. Når det gjelder stillingen for petroleumsrelaterte fartøy og fartøysoperasjoner sammenlignes den norske med den nederlandske, den britiske og den danse rederibeskatningen.

Tittel: Den ulovfestede omgåelsesnormen i skatteretten. En analyse av rettsanvendelsesprosessen i omgåelsessaker, 2017.

Temaet for avhandlingen er den ulovfestede omgåelsesnormen i norsk skatterett. Omgåelsesnormen er en såkalt «General Anti-avoidance rule» som tar sikte på å forhindre at skattytere omgår ordinære skattebestemmelser. Omgåelse er et evig aktuelt tema, som skattemyndigheter, skattytere og domstoler stadig må ta stilling til. Avhandlingen ble skrevet samtidig som at det pågikk arbeid med å lovfeste omgåelsesnormen. Flere av hovedfunnene i avhandlingen er benyttet i lovgivningsarbeidet og er inntatt som vedlegg 1 i NOU 2016: 5 Omgåelsesregel i skatteretten - Lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteretten.

Avhandlingen analyserer hvordan omgåelsesspørsmål løses ut fra den ulovfestede omgåelsesnormen. Slik Høyesterett har formulert omgåelsesnormen, består den av to kumulative vilkår. Det første vilkåret, omtalt som grunnvilkåret, er formulert som et krav til at transaksjonens hovedsakelige formål er å spare skatt. Det andre vilkåret er formulert som en totalvurdering, hvor det overordnede spørsmålet er om skattebesparelsen strider mot skatteregelens formål. Dersom omgåelsesnormens vilkår er oppfylt, blir i utgangspunktet retts­virkningen at skattyter skattlegges under de ordinære bestemmelsene som er forsøkt omgått. Avhandlingens hoveddel drøfter hva omgåelsesnormens vilkår, tilhørende momenter, samt rettsvirkning går ut på.

Et av hovedfunnene i avhandlingen er at Høyesterett sjelden benytter omgåelsesnormen på transaksjoner som det var forretningsmessig grunn til å gjennomføre uavhengig av skattebesparelsen. Det gjelder selv om skattebesparelsen er den største effekten av transaksjonen og hovedformålet til skattyter. Avhandlingen inneholder også flere interessante funn når det gjelder omgåelsesnormens totalvurdering. Et moment som Høyesterett ofte vektlegger i totalvurderingen, er om transaksjonens faktiske virkninger er små eller sammenfallende med en annen transaksjonsform som er direkte underlagt skattebestemmelsen som er forsøkt omgått (såkalt «substance over form»-argumentasjon). Avhandlingen analyserer bl.a. hva som er sammenhengen mellom slik argumentasjon og det overordnede spørsmålet om skattebesparelsen strider mot skatteregelens formål. 

Tittel: Transfer Pricing and Intangibles: US and OECD Arm’s Length Distribution of Operating Profits from IP Value Chains, 2016

Temaet for avhandlingen er de internasjonale reglene for internprising. Avhandlingen er gitt ut internasjonalt i bokform av IBFD. Boken finner du her. 

Avhandlingen analyserer hvordan USAs og OECDs internprisingsregler krever at overskudd som stammer fra salg av produkter og tjenester basert på verdifulle immaterielle eiendeler (patenter, varemerker, mv.) skal fordeles mellom selskapsenheter i et multinasjonalt foretak. Reglene er basert på den samme grunnleggende armlengdestandarden, som søker å sikre at enhetene som inngår i et multinasjonalt foretak, beskattes som om de var uavhengige parter med motstridende økonomiske interesser.

Et gjennomgående tema i avhandlingen er hvor mye overskudd reglene tillater at multinasjonale foretak kan «dra ut» av (ofte høyskatt-) landene de omsetter i. Sentralt står spørsmålet om hvordan profitten som genereres av verdifulle immaterielle eiendeler, såkalt superprofitt, pliktes fordelt. Et formål, som ikke fullt ut realiseres i alle sammenhenger, er at superprofitten skal henføres til selskapsenheter i land hvor det har skjedd reell verdiskapning (typisk gjennom forskning og utvikling), og ikke til selskapsenheter i skatteparadiser som ikke har bidratt særlig til overskuddet. Avhandlingen inneholder en kritisk analyse av om fordelingsløsningene som bestemmelsene gir anvisning på, er formålstjenlige eller om de bør endres for bedre å realisere bestemmelsenes formål. Blant annet foreslås det at reglene bør endres slik at:

• profitt som allokeres til selskapsenheter som bare finansierer forskning og utvikling (slike enheter er typisk lokalisert i skatteparadiser), begrenses til et forhåndsfastsatt nivå,
• lokalt utviklede immaterielle eiendeler, som «know-how» og «goodwill», i større grad anerkjennes og dermed tilordnes en andel av profitten,
• fordelingen av profitt som er henført til varemerker bør baseres på en «split» mellom selskapsenheten i landet hvor det relevante produktet omsettes på den ene siden, og landet hvor selskapsenheten som eier varemerket er lokalisert (typisk i skatteparadis) på den andre siden.

Tittel: Arbeidsgiveravgift og grenseoverskridende arbeidsforhold, 2011

PhD.-avhandlingen analyserer rekkevidden til arbeidsgiveravgiften (AGA) i internasjonale arbeidsforhold, herunder avgiftsplikt etter norsk internrett, EØS Rådsforordning 883/2004 og etter trygdeavtaler som Norge har inngått med andre stater. Videre analyseres forholdet mellom disse regelverkene.  

AGA og trygdeavgift finansierer folketrygden, men det fremgår av avhandlingen at AGA i svært liten grad påvirker arbeidstakers trygderettigheter. Etter en gjennomgang av AGA-regelverket, konkluderer forfatteren med at AGA er i realiteten en skatt på bruk av arbeidskraft, siden AGA er knyttet til rapporteringsplikten for kontantytelser og trekkplikten for utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser. 

Avhandlingen tar særlig for seg vilkårene for å betale AGA etter norsk internrett. Ett av hovedfunnene er at når rapporteringsplikt for kontantytelser og  trekkplikt for naturalytelser/utgiftsgodtgjørelser utløser arbeidsgiveravgiftsplikt, så blir regelverket lite oversiktlig og brukervennlig. For det andre blir koblingen mellom avgiftsplikt og rapporterings- og trekkplikt lite hensiktsmessig når avgiftens formål tas i betraktning. Dette fordi rapporteringsplikten for kontantytelser utvides jevnlig for å gi myndighetene grunnlag for å vurdere skatteplikten, men en tilsvarende utvidelse av AGA-plikten synes å være en utilsiktet bieffekt av koblingen mot rapporteringsplikten. AGA-plikten blir dermed mer omfattende enn både skatte- og trekkplikten.

Forfatteren foreslår at AGA-avgiftsplikten i likhet med rådsforordningens system bør kobles mot arbeidsutførelse på norsk territorium, alternativt mot den internrettslige skatteplikten. Svært mange av de utilsiktede konsekvensene som dagens regelverk fører med seg, vil da unngås.

Avhandlingen har egne kapitler som drøfter hvilken stat AGA skal betales til, avhengig av om norsk internrett, EØS-forordning eller trygdeavtaler kommer til anvendelse. Dermed blir avhandlingen, som er den første som behandler norsk arbeidsgiveravgift i bredden, et praktisk oppslagsverk for myndigheter og praktikere. 

Tittel: Studier i det skatterettslige rentefradraget - Med særlig sikte på hybridfinansiering av aksjeselskapet, 2011

Ph.D. avhandlingen analyserer det grunnleggende skillet mellom gjeld og egenkapital samt rentebegrepet i skatteretten. Fremstillingen er knyttet til hybridfinansiering av aksjeselskaper, som inneholder trekk fra både gjeld og egenkapital. Finansieringsformen er med sin blandingsstruktur særlig godt egnet til å illustrere de generelle begrepskjennetegn for gjeld og egenkapital. 

Hovedfokus er rettet mot klassifikasjon av ulike former for kapital og avkastningen av denne som hhv. gjeld, renter eller annet. Fremstillingen analyserer hvilke karakteristika som er anvendelige ved fastsettelsen av om det er fradragsrett for ulike typer ytelser under forskjellige former for hybridkapital og finansielle instrumenter. 

Avhandlingen omhandler også ulike spørsmål knyttet til bruk av sammensatte finansielle instrumenter. Spørsmålet om et avtaleverk skal deles i to eller flere separate komponenter som håndteres hver for seg (dekomponering), er behandlet i et eget kapittel. Det er også et eget kapittel om den særskilte fradragsretten for renter på fondsobligasjoner.