Lyseksponering for å bedre tilpasning til nattarbeid

Nattarbeid innebærer at arbeidstaker må holde seg våken og jobbe på tidspunkt en vanligvis sover. Dette fører til søvnighet og redusert prestasjon i løpet av nattskiftet. Denne avhandlingen viser at lyseksponering kan bidra til å redusere søvnighet og bedre prestasjon under nattarbeid, i tillegg til å bedre tilpasning av døgnrytmen til nattarbeid. Dette kan ha betydning for arbeidstakeres helse, men også produktivitet og sikkerhet på arbeidsplassen.

Utviklingen av LED-teknologi, har gitt nye muligheter for å benytte lyseksponering som praktisk og kostnadseffektivt tiltak mot negative effekter knyttet til nattarbeid. Standard takmontert LED-lys kan enkelt justeres i forhold til lysstyrke og farge. I tre eksperimentelle studier ble simulert nattarbeid, fra kl. 23:00-07:00, gjennomført under ulike lysforhold i et laboratorium ved Det psykologiske fakultet.

Avhandlingens første artikkel viste at tre nattskift med sterkt lys (900 lux), sammenlignet med standard lys (90 lux), reduserte søvnighet og bedret kognitiv prestasjon under nattskiftene. I tillegg førte sterkt lys til faseforskyvning av døgnrytmen, som ble bedre tilpasset nattarbeid. I avhandlingens andre artikkel ble det vist at et nattskift med blått lys, sammenlignet med rødt lys, også reduserte søvnighet og bedret prestasjon under nattskiftet, i tillegg til å faseforskyve døgnrytmen. I den tredje artikkelen ble det vist at tre nattskift med kaldt (blå-beriket) lys (7000 Kelvin), sammenlignet med varmt lys (2500 Kelvin), var gunstig for prestasjon under nattskiftene. Det var imidlertid ikke signifikante forskjeller mellom kaldt og varmt lys i forhold til søvnighet og faseforskyvning av døgnrytmen.

Avhandlingen har vist at standard takmontert LED-lys, kan benyttes for å eksponere nattarbeidere for lysforhold som kan redusere søvnighet, bedre prestasjon og tilpasse døgnrytmen til nattarbeid. Videre forskning trengs for å etablere retningslinjer og anbefalinger om belysning for nattarbeidere.

Personalia

Erlend Sunde (f. 1984) har masterutdannelse innen helsefremmende arbeid og helsepsykologi ved UiB. Han har jobbet med forskningsprosjekter ved UiB siden 2012, og var ansatt som stipendiat i perioden 2016-2020. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet. Hovedveileder for doktorgradsprosjektet var Ståle Pallesen. Biveiledere var Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli, Anette Harris og Siri Waage.