Home

Porous Media Group

Main content

Flyt i sprekker

Forskningsgruppen for porøse medier utdanner studenter og forskere i de grunnleggende utfordringene knyttet til å løse likningene som beskriver flyt og transport i deformerbare porøse medier. Dette inkluderer utviklingen av det matematiske grunnlaget for de empiriske fysiske lovene for væskebevegelse i porøse medier, numeriske metoder for å løse de partielle differensialligningene som oppstår, og karakterisering av reservoaregenskaper via invers modellering basert på den observerte produksjonshistorien til et reservoar. Tilknyttede anvendelser inkluderer f.eks. geotermisk energi, undergrunnsenergi og CO2-lagring, strømning i biologisk vev og hydrokarbonproduksjon.

Vennligst besøk den engelske siden for mer informasjon om forskningsgruppen.

Hvis du er student og lurer om muligheter å skrive masteroppgaven knyttet til vår forskning, besøk gjerne denne siden. Du kan finne intervjuer med tidligere studenter i gruppen på denne siden.

FORMIDLINGSPRISEN 2022
Martin Fernø,Atle Rotevatn og  Jan Martin Nordbotten forran FluidFlower

Formidling ble til fremragende forskning

Tverrfaglig samarbeid, prioritering av tid og ved å hoppe på mulighetene som har bydd seg, har professorene Martin Fernø, Jan Martin Nordbotten og Atle Rotevatn åpnet verdens øyne for porøse medier og mulighetene som ligger i karbonfangst og -lagring.

Forskning
Porøse medier

Vår porøse verden-utstillingen

I en ny utstilling viser forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hvordan vi kan nyttiggjøre oss porene for å løse klimakrisen og andre store utfordringene vi står overfor.

Grensesprengende forskning
Illustrasjonsfoto av Inga Berre

Inga Berre er ERC-mottaker nummer 10 000

Som forsker nummer 10 000 som har fått finansiering fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) vil Inga Berre bruke anvendt matematikk for å forstå hva som skjer i undergrunnen når varme skal utvinnes fra jordas indre.

VISTA-senter
jordskjelv, illustrasjonsbilete

Skal forske på menneskeskapte jordskjelv

Jordskjelv kan oppstå på grunn av menneskelege aktivitetar, tusenvis av meter nede i jordskorpa. Eit nytt senter ved Universitetet i Bergen skal finna ut meir om korleis undergrunnen vert deformert.

Nyhet
Noen steder – som her på Kraftla på Island – er jordvarmen ganske lett tilgjengelig. Andre steder må man flere kilometer ned i grunnen for å hente opp det som kalles dyp geotermisk energi.

Matematiske modeller gir bedre forståelse av menneskeskapte jordskjelv

Når det pumpes vann ned i undergrunnen for å øke produksjonen av olje, gass eller jordvarme, kan det oppstå menneskeskapte jordskjelv, også etter at pumpingen har stoppet. Nå har forskere funnet ut hvorfor.