Hjem

Forskningsgruppen for porøse medier

Hovedinnhold

Flyt i sprekker

Forskningsgruppen for porøse medier utdanner studenter og forskere i de grunnleggende utfordringene knyttet til å løse likningene som beskriver flyt og transport i deformerbare porøse medier. Dette inkluderer utviklingen av det matematiske grunnlaget for de empiriske fysiske lovene for væskebevegelse i porøse medier, numeriske metoder for å løse de partielle differensialligningene som oppstår, og karakterisering av reservoaregenskaper via invers modellering basert på den observerte produksjonshistorien til et reservoar. Tilknyttede anvendelser inkluderer f.eks. geotermisk energi, undergrunnsenergi og CO2-lagring, strømning i biologisk vev og hydrokarbonproduksjon.

Vennligst besøk den engelske siden for mer informasjon om forskningsgruppen.

Hvis du er student og lurer om muligheter å skrive masteroppgaven knyttet til vår forskning, besøk gjerne denne siden.

FORMIDLINGSPRISEN 2022
Martin Fernø,Atle Rotevatn og  Jan Martin Nordbotten forran FluidFlower

Formidling ble til fremragende forskning

Tverrfaglig samarbeid, prioritering av tid og ved å hoppe på mulighetene som har bydd seg, har professorene Martin Fernø, Jan Martin Nordbotten og Atle Rotevatn åpnet verdens øyne for porøse medier og mulighetene som ligger i karbonfangst og -lagring.

Forskning
Porøse medier

Vår porøse verden-utstillingen

I en ny utstilling viser forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hvordan vi kan nyttiggjøre oss porene for å løse klimakrisen og andre store utfordringene vi står overfor.

Grensesprengende forskning
Illustrasjonsfoto av Inga Berre

Inga Berre er ERC-mottaker nummer 10 000

Som forsker nummer 10 000 som har fått finansiering fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) vil Inga Berre bruke anvendt matematikk for å forstå hva som skjer i undergrunnen når varme skal utvinnes fra jordas indre.

VISTA-senter
jordskjelv, illustrasjonsbilete

Skal forske på menneskeskapte jordskjelv

Jordskjelv kan oppstå på grunn av menneskelege aktivitetar, tusenvis av meter nede i jordskorpa. Eit nytt senter ved Universitetet i Bergen skal finna ut meir om korleis undergrunnen vert deformert.

Nyhet
Noen steder – som her på Kraftla på Island – er jordvarmen ganske lett tilgjengelig. Andre steder må man flere kilometer ned i grunnen for å hente opp det som kalles dyp geotermisk energi.

Matematiske modeller gir bedre forståelse av menneskeskapte jordskjelv

Når det pumpes vann ned i undergrunnen for å øke produksjonen av olje, gass eller jordvarme, kan det oppstå menneskeskapte jordskjelv, også etter at pumpingen har stoppet. Nå har forskere funnet ut hvorfor.