Når havene stiger

Hvilke rettigheter har et land som ikke lenger har noe territorium? Det tverrfaglige forskningsprosjektet Mare Nullius jobber med å finne svarene. 

En stat har rettigheter i kraft av sitt territorium. Nå står flere øystater i Stillehavet i fare for å synke i havet på grunn av klimaforandringer og stigende havnivåer. Kan en stat opprettholdes når landområdet dens forsvinner og innbyggerne må flytte?

Havretten gir i dag ikke noe godt svar på dette, men for en rekke øystater i Stillehavet er det en svært aktuell problemstilling. I forskningsprosjektet Mare Nullius ser UiB-forskere nærmere på blant annet juridiske konsekvenser av en varmende klode.

Menneskerettigheter og internasjonalisering av norsk rett

Havrett er bare et eksempel på internasjonal juss hvor UiB-forskere er langt fremme. Våre jurister var tidlig ute med å internasjonalisere norsk juss og har vært pådrivere for å aktivisere Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

EMK ble undertegnet i 1950, og håndheves av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Det tok lang tid før EMK fikk betydning for norsk rett. Det var skjellsettende at menneskerettighetene kunne sette grenser for innholdet av norske rettsregler eller hvordan disse skulle tolkes. Høyesterett kunne nå bli korrigert fra Strasbourg.

Professor Jørgen Aall var den første med doktorgrad (UiB 1994) om EMK, som så på betydningen EMK har for norsk straffeprosess.

Arnfinn Bårdsen avla doktorgrad om klageprosessen i EMK (UiB 1998) og er i dag dommer i EMD.

Hanne Sofie Greve var første norske kvinne som tok doktorgrad i juss (UiB 1988) og skrev om kambodsjanskes flyktningers rettigheter. Dommer i EMD fra 1998 – 2004.

EMK er i dag en integrert del av norsk rett gjennom menneskerettighetsloven. På flere områder har EMK slik den er tolket av EMD påvirket oss, senest illustrert gjennom de mange barnevernsakene mot Norge.

Les om flere utvalgte historier her!