Hvor nyttig er bildediagnostikk ved kronisk pankreatitt?

Kronisk pankreatitt er en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen som kan føre til magesmerter, løs avføring, underernæring og diabetes. Diagnosen stilles gjennom en kombinasjon av symptomer, måling av bukspyttkjertelfunksjon og bildediagnostikk. Bildediagnostikk er også viktig i oppfølgingen av pasientene. De siste tiårs utvikling innen bildeteknologi har ført til behov for oppdatert kunnskap om hvor nyttig moderne bildediagnostikk er ved kronisk pankreatitt.

De to første arbeidene i avhandlingen har undersøkt den diagnostiske nøyaktigheten til ultralyd og CT ved kronisk pankreatitt. Dette er to svært ulike undersøkelser: CT er lett tilgjengelig og gir god oversikt, men bør ikke gjentas ofte ettersom CT involverer radioaktiv stråling. Ultralyd har ikke denne strålingsrisikoen og kan gi umiddelbare svar gjennom en rask poliklinisk undersøkelse. Kvaliteten på undersøkelsen er derimot i større grad avhengig av lege- og pasientfaktorer. Arbeidene viste at ultralyd og CT hadde lignende, moderat diagnostisk nøyaktighet. Vi konkluderte med at det ofte vil være nyttig å supplere utredningen med flere typer bildeundersøkelser, og at pasientfaktorer er viktige når man skal velge hvilken bildeundersøkelse som er riktig for den enkelte pasient.

Pasienter med kronisk pankreatitt har risiko for å utvikle komplikasjoner som påvirker livskvalitet, sykelighet og dødelighet, men vi vet lite om hvem som er mest utsatt for dette. Målet med avhandlingens tredje arbeid var å se på sammenhengen mellom bildefunn og komplikasjoner. Vi fant en sammenheng mellom svikt i utskilling av bukspytt og bildeundersøkelser som viste kalksteiner, tett utløpsgang, innskrumpet bukspyttkjertel eller forandringer gjennom hele kjertelen. Vi konkluderte med at det er viktig å teste bukspyttkjertelfunksjonen til pasienter med slike bildefunn. På sikt håper vi at funn fra bildeundersøkelser kan hjelpe oss å identifisere hvilke pasienter som har høyest komplikasjonsrisiko.

Personalia

Ingrid Kvåle Nordaas (f. 1990) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (2015). Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen. Arbeidet har blitt utført i tett samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd ved Haukeland Universitetssjukehus. Hovedveileder er Trond Engjom, og biveiledere er Georg Dimcevski, Odd Helge Gilja, Spiros Kotopoulis.