Program Lærernes dag 2022

Espen Gamlund og Silje Mæland, i samtale med Arne Hjeltnes
Rett og galt i pandemien

Pandemien har vært med oss en god stund nå, og den har reist noen krevende etiske problemstillinger: Hvordan skal vi balansere frihet og helse, og hvor lenge kan koronahelse gå foran all annen helse? Vaksinestatus har blitt et betent tema den siste tiden – hvordan kan vi unngå polarisering mellom vaksinerte og uvaksinerte? Hvordan skal vi bevare tilliten til hverandre etter pandemien?

Espen Gamlund er professor i filosofi ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB, og arbeider hovedsakelig med etikk, moralfilosofi og politisk filosofi, med spesiell interesse for anvendt etikk. 
Silje Mæland er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Kenneth Hugdahl:
Å høre stemmer som ikke finnes - om hørselshallusinasjoner og hjernen

En hørselshallusinasjon, er opplevelsen av å "høre stemmer" uten at det eksisterer en ytre kilde til en slik opplevelse. Hørselshallusinasjoner er et vanlig symptom ved schizofreni men forekommer også i normalbefolkningen. Med hjelp av avansert hjerneavbildningsteknologi (fMRI) har vi forsket på hvordan hjernen konstruerer slike perseptuelle opplevelser som i en overført betydning ikke finnes.

Kenneth Hugdahl er professor emeritus i biologisk psykologi, UiB

Helge Renå:
Politiet og bevæpning - AVLYST 

Spørsmålet om norsk politi bør bevæpnes har kommet opp med jevne mellomrom de siste årene. Politiet er fortsatt i utgangspunktet ubevæpnet, men mye har skjedd de siste årene. Hva har skjedd av endringer når det gjelder lovregulering? Bruker politiet skytevåpen mer nå enn før? Det har vært en markant endring i beæpningsspørsmålet, internt i politiet, hva kan være mulige forklaringer? Hvem er de sentrale aktørene og hva er de sentrale temaene i den politiske debatten om spørsmålet? Dette er eks på spørsmål som Renå vil gjenomgå i sitt foredrag. Renå jobber for tiden i det tverrfaglige forskningsprosjektet "Norsk politirettshistorie, fra 1686 til i dag", og har skrevet bok om politi-innsatsen under 22. juli som kommer ut mars 2022.

Helge Renå er forsker ved Det juridiske fakultet, UiB

Eeva Mauring:
Cookies, prices and regulation

Amazon, Google, Facebook and other online firms track what we do online. The detail of the data that the firms collect is mindboggling: not only do they record how long we spend on different websites, but also our clicks, scrolling, and even mouseovers. Regulators both in Europe and the US have introduced laws that make tracking people online more difficult. But do these regulations work? Are consumers better off when the regulations are introduced or become stricter? Can other off-the-shelf measures of a market's competitiveness be used to evaluate whether online markets are competitive? My research analyses these questions theoretically. It shows that consumers benefit from privacy regulations if they are strict enough, but warns against using a straightforward measure, the number of firms, as a credible sign of healthy competition online.

Eeva Mauring er førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, UiB

Gry Heggli:
Tydelig, lydelig og prydelig! Lesepraksiser i omgangsskolen 1800-1650

Omgangsskolelæreren blir ofte fremstilt som en stakkarslig figur. Hvordan oppstod denne forestillingen? Hvordan var det egentlig å undervise i allmueskolen på landet? Læreren skulle delta i arbeidet med elevenes religiøse danning ved å lære dem å lese, for leseferdighetene var nøkkelen til den kristelige opplæringen som skolen skulle bidra til. For å forstå skoleholderens vilkår i første halvdel av 1800-tallet, er det nødvendig å se nærmere på hvordan allmuen erfarte å bli trukket inn i ukjent farvann, en skriftkultur i vekst. Både elever og lokalt rekrutterte lærere i den norske allmueskolen måtte forholde seg til det danske bokspråket. For dem var dansk et fremmedspråk. Det var en avgrunn mellom det lokale talemålet og bøkenes tekster. Dette, kombinert med at tekstene handlet om vidløftige trosspørsmål, skapte vanskelige vilkår for undervisning. Foredraget vil gi et lite glimt inn i hvordan leseopplæring kunne forgå, både praksiser og rådende ideologier.

Foredraget er basert på boka "Omgangsskolelæreren i allmueskolen. Leseopplæring mellom tekster og talemål" (Heggli 2021)

Gry Heggli er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiB

Mari Lund Eide:
Hva kan elever lære av å være uenige? Kontroversielle tema i engelskfaget

Mari Lund Eide problematiserer teorien rundt kontroversielle tema i undervisningen, spesielt opp mot fagfornyelsens overordnede fokus på demokrati og medborgerskap. Hvorfor er det egentlig viktig at lærere tar opp kontroversielle tema som potensielt kan skape stor uenighet blant elever? Hva lærer elever av å diskutere med folk de er uenige med - og hva står på spill dersom lærere IKKE tar opp kontroversielle tema i engelskundervisningen?

Mari Lund Eide er stipendiat i engelsk fagdidaktikk ved Institutt for fremmedspråk, UiB

Åge Røssing Diseth:
Hvordan lærere kan styrke elevenes indre motivasjon for læring: Praktisk bruk av selvbestemmelsesteori

Elever som er indre motivert for læring velger mer utfordrende oppgaver og har større tro på egne ferdigheter når de skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Det er mulig å fremme elevenes indre motivasjon ved å støtte deres psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Denne presentasjonen viser hvordan lærere kan støtte elevenes psykologieke behov slik at de blir mer indre motiverte for læring.

Åge Røssing Diseth er professor ved Institutt for pedagogikk, UiB

Solveig Moldrheim:
Fordoms makt  - elevers fortellinger om andregjøring i skolen

Undersøkelser viser at elever med minoritetsbakgrunn mobbes mer enn andre, og at skolen er en av hovedarenaene for opplevd rasisme. Dette er paradoksalt med tanke på skolens samfunnsmandat om likestilling og likeverd. Gjennom intervju med 33 ungdommer utforsker Moldrheim i sin doktorgrad fordomsbruk i sosialt samspill. Forskningsprosjektet finner at fordommer brukes, mer enn at de er noe den enkelte av oss har. Fordommer hentes også inn som fortolkninger i hverdagen, og trenger ikke å være uttrykt for å kunne virke. En opplevelse av utenforskap kan f.eks. tolkes inn i rammen av at omverdenen møter deg med fordommer. Et tydelig funn er at fordommer er seige strukturer som begrenser og undertrykker. Å utvikle en reflektert praksis mot fordommer i skolen handler om å se makten i strukturene og samtidig anerkjenne kraften som finnes i frigjørende øyeblikk.

Solveig Moldrheim er undervisningsleder i Raftostiftelsen. Hun er utdannet lektor og historiker. I 2021 disputerte hun for doktorgraden «Fordoms makt. Elevers fortellinger om andregjøring - bruk, praksis og erfaringer» (UiB). Moldrheim har arbeidet med demokrati- og menneskerettighetsundervisning siden 2005. Hun leder også skoleutviklingssatsningen Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) på Vestlandet.

Martin Fernø:
Teknologiske løsninger for reduksjon av klimagasser

Professor Martin Fernø gir en oversikt over de globale klimautslippene og gir et innblikk i UiB sine aktiviteter knyttet til karbonfangst og -lagring som en av flere teknologier for å nå klimamålene.

Martin Fernø er professor ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB, hvor han særlig forsker på CCUS (Carbon Capture, Utilization and Storage) og hydrogenlagring i porøse medier.  

Katrine Vellesen Løken:
Helse, skoleungdom og dropout

Det er store ulikheter i utdanning i Norge. Hvis foreldrene har høyere utdanning tar 73% av barna høyere utdanning, hvis foreldrene ikke har fullført videregående tar kun 6% av barna høyere utdanning. Hva slags politikk kan redusere disse forskjellene?

Katrine Vellesen Løken er professor i økonomi ved NHH og professor II ved Institutt for økonomi, UiB.

Arne Tjølsen:
Smerte og smak - Nobelprisen i medisin 2021

Nobelprisen ble i 2021 gitt for oppdagelsen av hvordan vi registrerer berøring, temperatur og smertefulle hendelser. Dette har gitt svære bidrag til vår forståelse av sansesystemene og et viktig grunnlag for forståelse av smerte. Oppdagelsene har også gitt oss spennende og interessant kunnskap om hvordan ingredienser i mat som chilipepper og peppermynte oppfattes. Dette gjør oppdagelsene ikke bare viktige i medisinen, men interessante også for andre nysgjerrige.

Arne Tjølsen er professor ved Institutt for biomedisin, UiB.

Eirik Vassenden, Marthe Hatlen Grønsveen og Stian Landaas:
Utfordringer i norskfaget: Dybdelæring

Med ny læreplan fikk vi fra og med høsten 2020 også en rekke nye begreper. Selv om man kan lure på hva som skiller «kjerneelementer» fra tidligere tiders definisjoner av sentralt stoff, og man kan spørre om hvordan de ulike fagene egentlig har gjennomgått en grunnleggende «fagfornying», så er nok «dybdelæring» det mest omdiskuterte av de nye konseptene. Hva er det? Representerer det noe nytt, gir det oss flere faglige muligheter, hjelper det oss å se norskfaget klarere - eller er dette snarere et eksempel på teknokratisk nytale som egentlig bare beskriver etablerte og velfungerende praksiser? Fagdidaktikter og PhD-stipendiat Marthe Grønsveen, norsklektor Stian Landaas og litteraturprofessor Eirik Vassenden diskuterer erfaringer med og debatten om dybdelæring i norskfaget.

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur, UiB
Marthe Hatlen Grønsveen er PhD-stipendiat i nordisk fagdidaktikk, UiB
Stian Landaas, norsklektor ved St. Paul videregående skole

Torleif Eilert Aarre:
Forbrytelse og straff - en innføring i grunnvilkår for straffansvar

Hva er strafferett, og på hvilke betingelser kan samfunnet straffe? I dette vil Aarre gi en grunnleggende forståelse for strafferetten som rettsområde. Herunder vil det i første rekke diskuteres hvordan samfunnet kan begrunne bruken av straff, som er et onde og en krenkelse, overfor sine normbrytere. Videre gir Aarre strukturert innføring i grunnvilkårene for straffansvar, forklart ut fra sin samfunnsmessige, historiske og (retts)filosofiske bakgrunn. Målet er å gi en bedre forståelse for strafferett som en dagsaktuell komponent av samfunnet. Rettsområdet vil derfor knyttes til kjente begreper og prinsipper som demokrati, rettssikkerhet og maktfordeling.

Torleif Eilert Aarre er jurist og vitenskapelig assistent ved Det juridiske fakultet, UiB

Torill Christine Lindstrøm:
Vi var kultur-mennesker for 100.000 år siden – minst!

Bemerkelsesverdige, banebrytende funn fra huler og hellere på sydspissen av Afrika, fra perioden 100.000 - 65.000 år siden, viser hvor tidlig våre forfedre hadde avansert kultur, - med smykker, vakre bruksgjenstander, symboler - og helt sikkert: sanger, seremonier, og historier.

Torill Christine Lindstrøm er professor ved Institutt for samfunnspsykologi og tilknyttet forskningssenteret SapienCE (Centre for Early Human Cognition) ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB

Birger Solheim:
Renessanse for «lekser» - en vei til mer lærerik undervisning. Hvordan få gode diskusjoner om litteratur på tysk fremmedspråk?

På litteraturseminarer på tyskfaget ønsker vi at studentene våre skal få mulighet til å delta i stimulerende og engasjerende samtaler om litterære tekster der de aktivt benytter tysk. En forutsetning for dette er at studentene i alle fall til en viss grad får lov til å ta utgangspunkt i sin egen spontane oppfattelse av tekstene de leser og deretter får testet ut egen lesning i møte med andres lesninger. Samtidig er det en målsetting at studenter nærmer seg en akademisk lesemåte, dvs. at de forsøker å benytte presise begrep og litterære metoder i måten de snakker om litteratur på, samt at de forholder seg til fortolkninger og anayser utført av forskere på feltet. Er det en konflikt mellom disse to målsetningene (fri vs. akademisk samtale) eller lar de seg kombinere? Og har akademisk samtale om litteratur noe å gjøre i fremmeskpråkshundervisning på videregående skole? I dette foredraget ser vi på hvordan bruk av digitale moduler (Canvas) kan gjøre at vi kan øke ambisjonsnivået for samtaler om litteratur på fremmedspråk.

Birger Solheim er førsteamanuensis i tysk litteratur, kultur og grammatikk ved Institutt for fremmedspråk, UiB

Tom Eide Osa:
Musikalske grammatikker- AVLYST

Tom Eide Osa er førstelektor ved Griegakademiet og disputerte nylig for Ph.D med en avhandling om musikalske grammatikker: Hvilke måter å spille og synge på er verdsatte og ønskelige, og hvordan fremmes disse? Hvilke måter å spille og synge på er uønskede, og hvordan elimineres disse?

Marita Nygård:
«Så det ikke skjer igjen», elevers perspektiver på Holocaustundervisning

Undervisning om Holocaust har høy status i det norske samfunnet, både som en del av en kollektiv fortid, men også i et samtids- og framtidsperspektiv. Den offentlige diskursen preges av dogmer som «aldri igjen» og «vi må ikke glemme», samt en forståelse av Holocaustundervisning som myndiggjøring av elever, hvor de skal motiveres, og få kompetanse, til å arbeide for et samfunn fritt for diskriminering, rasisme og antisemittisme og for demokrati, inkludering og fellesskap. Med utgangspunkt i elevenes perspektiver på Holocaustundervisningens moralske funksjon, utforsker dette forskningsbaserte-foredraget hvilke didaktiske valg man som lærer må ta når man skal undervise om Holocaust, samt hva man kan forvente at elevene sitter igjen med etter endt undervisning. I hvor stor grad skal man legge inn emosjonelle aspekter i undervisningen? Hvordan veier man de individuelle fortellingene mot det helhetlige bilde? På hvilken måte kan man inkludere en personifisering også av overgriperne i Holocaustundervisningen?

Marita Nygård er historiedidaktiker med forskningsinteresse innen minnekultur og historiebruk med utgangspunkt i fortellingen om Holocaust i vår egen tid. Hun har arbeidet med demokrati- og menneskerettighetsundervisning i Raftostiftelsen siden 2015, og har siden 2018 koordinert Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme). Marita har erfaring som reiseleder i Stiftelsen Hvite Busser, og sitter også i styret der.

Silje Mæland, Regina Hamre og Karolin Moberg
Gaming: Søvn, skoleprestasjoner og hva sier ungdommene selv?

96% av gutter og 76% av jenter i alderen 9-18 i Norge spiller dataspill. Dataspill er tett knyttet til stereotypier om at det er en stillesittende, usosial og avhengighetsskapende aktivitet. Aktive Gamere er et konsept utviklet i Idrettsklynge vest, som vil skape møteplasser der nye initiativ kan oppstå og som sikrer glede og mestring i gaming, med fokus på å ivareta spillernes helse og trivsel. Et annet mål er å produsere og dele kunnskap og kompetanse av høy kvalitet. Regina Hamre og Karolin Moberg leverte våren 2022 to ulike masteroppgaver med temaet gaming. I denne presentasjonen vil vi legge frem noen av funnene fra oppgavene med mål om å redusere sterotypiske synet på dataspill som aktivitet.

Silje Mæland er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB
Regina Hamre og Karolin Moberg har begge skrevet masteroppgaver om temaet. 

Lars Nyre, Fredrik Jensen og Rebecca Nedregotten Strand:
TekLab: Innovasjonspedagogikk for medieutdanninger. Samarbeid med TV 2 Play og mobilappen Hidden

TekLab er navnet på et pedagogisk tiltak finansiert av HK-dirs programmer for studentaktiv læring og arbeidsrelevans i utdanninger. I dette foredraget forteller professor Lars Nyre og PhD-kandidatene Rebecca Nedregotten Strand og Fredrik Håland Jensen om to prosjekter i TekLabs satsning på innovasjonspedagogikk. Nyre gir først en innledning til TekLab og innovasjonspedagogikk, og deretter presenterer PhD-kandidat Jensen et flerårig og omfattende samarbeid med TV 2 Play ved Universitetet i Bergen i Mediebyen. Studentene blir utfordret til å lage originale og velbegrunnede forslag til hvordan TV 2 kan utvikle sine strømmetjenester så de appellerer bedre til unge brukergrupper. PhD-kandidat Rebecca Nedregotten Strand presenterer et flerårig samarbeid mellom Høgskolen i Volda og mobilapp-firmaet Hidden. Hidden publiserer lokativt innhold om kulturminner og andre historiske eller dokumentariske forhold. Studentene blir utfordret til å lage dokumentarisk Augmented Reality-innhold for mobilen, og bidra til å øke bredden i Hiddens faglige tilbud. Begge de to prosjektene har til felles at ungdommens erfaringsliv og kompetanse verdsettes høyt, og at de blir oppfattet som eksperter på det bruksområdet de bidrar til. Ta gjerne en kikk på TekLabs saker her: https://teklab.uib.no.

Lars Nyre er professor og prosjektleder for TekLab ved Institutt for informasjons- og medievitenskap
Fredrik Håland Jensen er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB
Rebecca Nedregotten Strand er stipendiat ved avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda

Harald Sodemann:
Fra fysikk, matte og koding til å varsle vær og klima

Det er vanskelig å tenke seg en hverdag uten værvarsel. Det som er en selvfølge i dag, er et resultat av dristige tanker over tid, utprøving og feiling, og den rette kombinasjonen av fysikk, matematikk, og programmering. Her får du en oversikt over hvordan et værvarsel blir til, hvordan varsling av vær og klima er like og forskjellige, og hvordan dette kan trekkes inn i undervisning av elever i naturfag.

Harald Sodemann er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt

Hilde Omdalsmoen Fidje og Monica Sæther
Holbergprisen i skolen- Elevforskning i undervisningen

Hvordan gjennomføre elevforskning innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag? Hvor mye tid må settes av? Og hvordan bruke undervisningen til å tenke metodisk og kritisk rundt forskning? 

Hilde Omdalsmoen Fidje er leder for Holbergprisen i skolen
Monica Sæther er lektor ved Amalie Skram videregående skole

Ivar Utne: 
Hvordan beskrive fornavnsmoter?

Hvordan og hvorfor navnemoter endrer seg, med vekt på Norge. Det kan en vise med hvordan utvalg av navn fra ulike språk, kulturer og land endrer seg blant toppnavn i Norge, og med endring i form over tid (lyder. lengder). Det kan konkretiseres med å se på navnetopper i Norge og ett eller flere andre land for to ulike år, for å se likheter og forskjeller. Dette bør kunne være tips til elevarbeid. Hvorfor-delen har å gjøre med generell forståelse av hva moter er i samfunnet, og at det for navn blant annet skifter med generasjoner, og at det dessuten er påvirkning over landegrenser og gjennom medier. 

Ivar Utne er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap/navnegransking, UiB

Lars Fredrik Händler Svensen:
Hva er frihet? 

Lars Fredrik. H. Svendsen tar oss med på en rundtur i frihetens filosofi, fra grunnleggende spørsmål om hvorvidt frihet overhodet mulig i et univers der det finnes naturlover til politiske temaer om hva slags samfunn vi bør bygge for vesener som har evnen til å velge å leve ett slags liv snarere enn et annet. Til slutt ender vi opp med å spørre: Hva slags liv bør du bruke friheten din til å realisere?  

Svendsen holdt Aarebrotforelesningen 2022 om temaet Frihet. Du kan se hele forelesningen i opptak på nettsiden. 

Lars Fredrik. H. Svendsen er professor i filosofi, UiB

Bjørnar Østerhus Dahle:
Konspirasjonsteorier i undervisning – en mulighet eller en avsporing?

Konspirasjonsteorier er etter hvert et kjent fenomen for mange lærere, men likevel utfordrende å forholde seg til, både i klasserommet og det øvrige samfunnet. Med utgangspunkt i en spørreundersøkelse blant lærere får vi en innsikt i tilstedeværelsen av konspirasjonsteorier i norske klasserom. Vi viser hvordan konspirasjonsforestillinger innebærer en reorientering av tillit fra etablerte ekspertregimer til individuell sanseerfaring. Konspirasjonsteorier inneholder ofte en kime av mistillit til yrkesgrupper som lærere, forskere og journalister. Denne kimen kan danne et utgangspunkt for konstruktiv kritisk tenkning, men det er også en kime mistillit og utenforskap. Et sentralt spørsmål som vil belyses og utforskes er hvordan konspirasjonsteorier kan være en ressurs i samfunnsfagundervisning.

Bjørnar Østerhus Dahle er undervisningskoordinator og rådgiver på Raftostiftelsen. Der jobber han med undervisning av elever, lærere og lærerstudenter. Han er utdannet statsviter ved UiB, og forskningsinteressene spenner seg mellom konspirasjonsteorier til elevrådsvalg.

Michael Stausberg og Alexander van der Haven:
What are religious minorities and why is it important to study them? NB: Foredraget holdes på engelsk

We will discuss some problems with religious minorities. This conversation flags some of the features of our recently established EVU-master program in religious minorities (Master of Arts Religious Minorities | Etter- og videreutdanning | UiB)

Michael Stausberg og Alexander van der Haven er begge professorer i religionsvitenskap, UiB

Christian Lomsdalen:
Fritak på religiøst grunnlag i alle fag

I den norske skolen finnes det en mulighet for elever å få fritak fra aktiviteter og deler av undervisning som de opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyn, eller som er problematisk ut fra egen religion, filosofisk ståsted, eller livssynstilhørighet. Denne fritaksretten gjelder for alle fagene i den norske grunnskolen, og kanskje nettopp i ditt fag, men vet du hva som kan dukke opp av problemstillinger? I dette foredraget møter du fritaksretten på en praktisk og interaktiv måte, hvor vi snakker om hvordan den kan dukke opp i ulike fag, hva slags klagesaker som kan komme, og hva vi vet om fritaksretten.

Christian Lomsdalen er stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap og tilknyttet lektorutdanningen ved UiB

Viggo Krüger og Ole Kristian Einarsen:
Musikk som verktøy i forebyggende arbeid med barn og unge

Hva betyr musikk for barns oppvekst og psykiske helse, og hvordan kan vi bruke musikk som verktøy i forebyggende arbeid med barn og unge? I dette innlegget vil vi fortelle om videreutdanningsemnene MUTP640 og 641. Dette videreutdanningstilbudet retter seg mot deg som jobber med ulike former for forebyggende arbeid knyttet til barn og unges oppvekstvilkår og psykiske helse, eksempelvis som musikkterapeut, lærer eller sosialarbeider/miljøterapeut innenfor blant annet barnevern eller kriminalomsorg.

Viggo Krüger er førsteamanuensis i musikkterapi og leder for GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking
Ole Kristian Einarsen er stipendiat ved Griegakademiet

Ragnhild Gya:
Hvordan bruke forskning i undervisning?

Hvorfor bør elever ha erfaring med forskning, og hvordan kan man gjøre det? Her viser jeg eksempler av hvordan ekte forskning kan brukes i undervisning, or ressurser som allerede finnes og kan brukes. Alt fra å bidra data til ekte forskningsprosjekter, få besøk av forskere, til å låne ekte data som er samlet inn i forskningsprosjekter.

Ragnhild Gya er stipendiat ved Institutt for biovitenskap ved UiB

Martin Mindestrømmen:
Når straffer vi ikke? -Om utilregnelighet og andre unnskyldningsgrunner

I dette foredraget tar Martin Mindestrømmen for seg strafferettslige unnskyldningsgrunner som tjener som begrensning på strafferettens muligheter til å holde folk ansvarlig for deres rettsstridige handlinger.

Martin Mindestrømmen er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB

Jørgen Sejersted:
Holbergs helse - kropp og tekst hos Ludvig Holberg

I samtidslitteraturen henvises ikke sjelden til biografisk forankrede, intime kroppslige erfaringer. Grensedragningen mot det private og intime, som har vært viktig i litteraturforståelsen, er utfordret av en bevissthet om kroppens konkrete betydning for skriften. Forelesningen vil gå tilbake i kanon og se på hvilken rolle biografisk forankret kropp, helse og sykdom spiller i Ludvig Holbergs forfatterskap på første halvdel av 1700-tallet. Temaet «helse og livsmestring» vil slik settes i et historisk og estetisk perspektiv.

Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur ved UiB

Selina Cannon Homaei:
Bruk av kosttilskudd i idretten, «fra lab til arena

Økt interesse for trening går gjerne hånd i hånd med utforskning av kosttilskudd. I dag finnes det hundrevis av kosttilskudd på markedet med strategisk markedsføring basert på fengende titler og estetisk fine design. Sosiale medier overkjøres av trenings-glade influensere med lovnader om økt prestasjon og treningsglede, naturlig nok etterfulgt av rabattkoder i fleng. Det er derfor ikke overraskende at mange unge (og voksne) faller i det vi kan kalle for «tilskuddsfellen». Men hvilken effekt har egentlig disse preparatene, og finnes det nok underliggende vitenskapelig bevis?

Selina Cannon Homaei er stipendiat ved Institutt for biomedisin, UiB

Line Oldervoll:
Kommunetilpasset forebygging og behandling - overvekt og fedme blant barn på bygda

Forskning viser at oppvekst på bygda er en risikofaktor i seg selv for å utvikle overvekt og fedme og det er større forekomst av overvekt på bygda sammenlignet med tettbygde strøk. Vi har nettopp gjennomført en studie for å frembringe kunnskap om betydningen av lokal kultur og fysisk bosted og hvordan dette spiller inn på sosial ulikhet i helse når det gjelder overvekt og fedme på bygda. Prosjektet heter KOMPASS - Kommunetilpasset forebygging og behandling - overvekt og fedme blant bygdebarn. Studien er gjennomført i to rurale kommuner i Trøndelag. Gjennom å involvere barn og unge barn som rådgivere og medforskere, dybdeintervjue helsesøstre og foreldre og gjennomføre workshop blant ansatte i kommunene for å utvikle metoder for å redusere overvekt og fedme blant barn og unge i rurale strøk har vi spennende resultater. Resultatene fra studien er høyst relevant og overførbart til andre kommuner i landet.

Line Oldervoll er professor ved Senter for krisepsykologi, UiB

Olaf Knarvik:
God propaganda? - FNs bruk av fotografi på 1950-tallet

Universitetsbibliotekets FN-samling settes i perspektiv av etterkrigstidens informasjonsarbeid og humanitære visjoner. Jørgen Grindes fotografier fra Midtøsten 1956-59 gir et innsider-blikk på hvordan en fotograf på oppdrag for FN jobbet. Bildene ses i sammenheng med deres formål og organiseringen av dette. I tillegg vil det gis eksempler på en større bevegelse som dette arbeidet uvegerlig var en del av: etterkrigstidens humanitære fotografi. Dette bakgrunnsmaterialet gir oss i dag en mulighet til å forstå hvordan avbildninger av humanitært arbeid har dannet en egen ikonografi som er svært gjenkjennelig. Slike bilder brukes igjen og igjen – som variasjoner over et nærmest uendelig tema.

Olaf Knarvik er fotoarkivar ved Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Anne-Grete Kaldahl:
Retorikk og muntlighet i skolen

Kaldal tar for seg retorikk og muntlighetens plass i skolen og hvordan dette blir knyttet til kritisk tenkning, livsmestring og demokratisk medborgerskap. Hun vil videre ta opp spørsmål om vurdering av muntlighet og hvordan jobbe systematisk med muntlighet i klasserommet

Anne-Grete Kaldahl er forsker og tilknyttet retorikkgruppen for institutt for informasjons- og medievitenskap, Ta ordet! og forskningsprosjektet DEREKRIT (demokrati, retorikk og kritisk tenkning i skolen)

Turid Helland:
Risiko for å utvikle dysleksi: ta foreldrenes tidlige bekymring på alvor! 

Begrepet «tidlig innsats» har ført til diskusjoner for og imot språktesting av alle førskolebarn. Forskningsbaserte kartleggingsverktøy utfylt av nære omsorgspersoner kan imidlertid bidra til å løse dette motsetningsforholdet, da barna selv bare er indirekte involverte. Resultat fra en fersk UiB-studie viser sammenheng mellom kartlegging av barn da de var fem år og standpunktkarakterene deres i norsk, engelsk og matematikk da de var femten år.

Turid Helland er professor emerita ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi

Kjersti Fløttum:
Unge bergenseres syn på livsstil i et klimaperspektiv

Hvordan påvirker klimaendringer daglige livsstilsvalg blant ungdom? Svar på dette spørsmålet skal formidles gjennom resultater fra en undersøkelse gjennomført våren 2021 i samarbeid mellom prosjektet "KLIMALIV" ved UiB og elever i videregående skole i Bergensområdet om deres meninger og holdninger til såkalt grønn livsstil. Resultatene peker på stort engasjement blant elevene (om enn ikke blant alle) og en klar vilje til å bidra gjennom bevisste livvstilsvalg. Likevel gir de unge uttrykk for visse begrensninger: Mens de generelt støtter klimavennlige aktivteter, ser elevene på dem som utfordrende og tildels vanskelige, som for eksempel spørsmål knyttet til transport, særlig reiser med fly, og når det gjelder både forbruksvaner og valg av mat (for eksempel kjøtt). De mener også at de har begrenset politisk innflytelse, men at det er viktig å påvirke foreldre "i riktig retning". Når det gjelder synet på fremtiden, er de generelt pessimistiske, men har tro på utvikling av ny teknologi som kan bidra til å begrense dramatiske konsekvenser av klimaendringene.

Professor Kjersti Fløttum er professor i fransk språk og leder forskergruppen LINGCLIM ved Institutt for fremmedspråk, UiB

Malin Skogstad Aaen:
Påtalemyndighetens objektivitetsplikt

I dette foredraget tar Malin Aasen for seg påtalemyndighetens plikt til å opptre objektivt ved straffeforfølgningen. Hva innebærer det, og er det i det hele tatt mulig å opptre objektivt?

Malin Skogstad Aaen er forsker ved prosjektet Politi- og påtalerett ved Det juridiske fakultet, UiB

Ann- Kristin H. Gujord:
Når skulespråket er andrespråket – ei oversikt over faktorar som kan påverke læringsutbytet hos minoritetsspråklege elevar 

Minoritetsspråklege barn og unge møter på skulen med unike språklege ferdigheiter og styrkar som fleirspråklege individ. Likevel har mange av dei nødvendigvis ikkje dei same språklege ferdigheitene i norsk som jamaldringar som har lært norsk heile livet. I dette innlegget vil eg peika på faktorar som påverkar utviklinga av andrespråket, og som kan styrkja skulespråket.

Ann-Kristin Helland Gujord er professor  i norsk som andrespråk, UiB

Gyri Teien Haugland:
Genredigering: Hvordan kan vi endre DNA?

Vi skal se nærmere på hva genredigering er, med hovedfokus på CRISPR-teknologien, og muligheter, utfordringer og etiske dilemma knyttet til dette. Er det greit å genredigere et menneske? Ved bruk av genredigering og såkalte gen drivere kan malaria-myggen utrydde seg selv, men hva om noe går galt? Vil utrydding av myggen ha globale konsekvenser?

Gyri Teien Haugland er førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap, UiB

Kjetil Vikene:
Musikk, Nevrologi og Kognisjon. Hvordan kunst, kropp og tanke påvirker hverandre

Et populærvitenskapelig foredrag om hvordan kunst, kropp og tanke påvirker hverandre.

Kjetil Vikene er førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB

Ingunn Lunde: 
Kampen om fortiden: Statlig historiepolitikk mot sivilsamfunn i dagens Russland

I romjulen 2021 ble den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial tvangsavviklet. Memorial arbeider med å dokumentere forbrytelser og identifisere ofre for statlig terror i sovjettiden og viser fram en historie som står i sterk kontrast til den russiske statens heroiske historiefortelling. Foredraget gir innsikt i spenningsforholdet mellom den statlige historiepolitikken og motstemmene i det russiske sivilsamfunnet.

Ingunn Lunde er professor i russisk språk og litteratur, UiB

Pål Bakka, Alexandros Tsakos og Kjersti Enerstvedt:
Humbug! God, dårlig og falsk vitenskap 

Panelsamtale mellom tre universitetsbibliotekarer om hvordan vitenskapelig kilder i humaniora, samfunnsfag og realfag kan formidles, forvrenges og forfalskes. Hvordan bør vi på universitet, i skolen og hverdagen forholde oss kildekritisk til vitenskapelig informasjon og feilinformasjon? Panelet vil belyse tematikken med eksempler fra aktuelle kilder; fra gamle manuskript til statistikk og data.

Pål Bakka, Alexandros Tsakos og Kjersti Enerstvedt er alle førstebibliotekarer ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Samtalen ledes av universitetsbibliotekar Pål Steiner. 

Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal:
Nytt nasjonalt forskningssenter for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Det nye nasjonale forskningssenteret skal forske på hvem som trenger spesialpedagogisk støtte og tilpassing, når den spesialpedagogiske hjelpen bør bli gitt, hvilke tiltak barn og unge med særskilte behov har nytte av og hvordan man kan gi denne hjelpen på en best mogeleg måte. Senteret ledes av Universitetet i Oslo i samarbeid med UiB, UiS, UiA og Nord universitet. Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal er nestledere for hver sine arbeidspakker ved senteret, og vil gi en presentasjon av de viktigste forskningsområdene fremover. 

Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal er begge førsteamanuenser ved Institutt for pedagogikk og tilknyttet det nye forskningssenteret for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Kjersti Aarstein:
Kjønnsmangfold i norskfaget

Kjersti Aarstein diskuterer hvordan du som lærer kan tematisere kjønnsmangfold, med utgangspunkt i litteratur for barn

Kjersti Aarstein er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiB

Marianne Goris:
Hvordan fjerne fiskelukt ved hjelp av forskning

Forskningsprosjektet aMASE utforsker bruk av enzym som verktøy for å fjerne den velkjente og karakteristiske fiskelukten som gjenkjennes som råtten fisk. Særlig er forskerne interessert i å redusere fiskelukt i proteinhydrolysat fra restråstoff fra oppdrettsnæringen.

Marianne Goris er postdoktor ved NORCE og førsteamanuensis II ved Institutt for biovitenskap, UiB

Henriette Christie Ertsås
Ikke vær en Covidiot! Lær immunologi på flanellograf

Hva er hensikten med å ta koronavaksinen når vi uansett risikerer å bli syk, og smitte andre? Hvordan kan FHI foreslå at vi like gjerne skal la oss smitte av Omikronvarianten? Dette er legitime spørsmål å stille når nye tiltak og faglige anbefalinger overvelder befolkningen. Da må vi som har brukt all verdens tid på å forstå immunologi kunne forklare hensikten med vaksine og immunitet. Antistoff, antigener, immunreaksjon, T-celler, B-celler, reseptorer og vaksiner tar plassen til Jesus på flanellografen slik at du og dine elever kan forstå pandemi. Foredraget kan bestilles til din skole, gratis. 

Informasjon og bestilling

Henriette Christie Ertsås alias Forskning Til Folket har en PhD fra Institutt for Biomedisin (UiB) og CCBIO (Centre for Cancer Biomarkers) og er formidler ved Influensasenteret i Bergen, UiB.