Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Forskningsinfrastruktur

Styrker viktig samarbeid om molekylærbiologiske data

Deling av biovitenskapelige data har blitt avgjørende under pandemien. ELIXIR Norge er en av 22 forskningsinfrastrukturer som har fått midler fra Forskningsrådet.

covild-19 illustrasjon
Verdien av det å lagre og dele molekylærbiologiske data har vært tydelig i forbindelse med covid-19-pandemien. Nå har den nasjonale forskningsinfrastrukturen Elixir Norge fått Forskningsråds-midler til å fortsette i fem år. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, med UiT, NMBU, UiO og NTNU som samarbeidspartnere.
Photo:
Colourbox

Main content

ELIXIR Norge er den nasjonale forskningsinfrastrukturen for bioinformatikk, og en norsk node i det europeiske ELIXIR-nettverket.

– Vi er veldig glade for at vi nå er i stand til å oppgradere og styrke ELIXIR Norge og vår innsats for å øke den offentlige verdien av molekylærbiologiske data generert og analysert av norske forskere, sier professor Inge Jonassen, leder ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen. Han leder prosjektet som inkluderer Universitetet i Oslo, NTNU, NMBU og Universitetet i Tromsø som samarbeidspartnere. 

Deler og gjenbruker kostbare data

Å generere molekylærbiologiske data er veldig kostbart, derfor er det viktig at dataene som blir produsert blir delt og brukt på nytt, nasjonalt og internasjonalt, forklarer Jonassen.

– Finansieringen vil styrke norske forskeres evne til å dele, analysere og lagre økende mengder molekylærbiologiske data – av stadig nye typer – ved bruk av toppmoderne ekspertise, e-infrastruktur, verktøy og andre ressurser. Vi legger også til rette for bruk fra forvaltningen og næringslivet, sier han. Med nye midler til ELIXIR Norge kan infrastrukturen videreføres i fem år. I tillegg vil fagmiljøet kunne øke innsatsen innen områder som biodiversitet og biomedisin.

Databasene har vært avgjørende under pandemien

Verdien av det å lagre og dele molekylærbiologiske data har vært tydelig i forbindelse med covid-19-pandemien:

– Vi har gjort en ekstra innsats for å gjøre data knyttet til viruset tilgjengelig, og vi har samarbeidet tett med Folkehelseinstituttet om en teknisk løsning som gjør det enklere å dele norske SARS-CoV-2-data åpent tilgjengelig i internasjonale databaser, som ENA.

Det å dele virus-sekvenser internasjonalt gjør det mulig å følge ulike varianter, noe som vi ser viktigheten av i dag med for eksempel omikron-varianten. Uten de internasjonale databasene med gen-sekvenser hadde det tatt mye lenger tid å karakterisere SARS-CoV-2 viruset.

– Da man sekvenserte viruset som først forekom i Kina, kunne man finne allerede sekvenserte og karakteriserte korona-virus i databasene.  Data om proteinstrukturer, interaksjoner med mer gjør det enklere å forstå hvordan viruset virker og å utvikle medisiner, forklarer Jonassen. Les mer: Ruster opp for å nedkjempe koronaviruset

Styrker flere infrastrukturer der UiB deltar

Universitetet i Bergen deltar i mange av infrastrukturene som fikk tildeling fra Forskningsrådet 10. desember:

  • Biobank Norway 4 – a National Biobank Research Infrastructure
  • Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates II
  • Norwegian Advanced Light Microscopy Imaging Network Phase II 
  • NAIC - Norwegian AI Cloud
  • Norwegian Nuclear Magnetic Resonance Platform 2
  • Troll Observing Network
  • E-INFRA 2020 – A National e-infrastructure for Science

Se alle Forskningsrådets tildelinger til Nasjonale infrastrukturer 10. desember.

Viktig for kvalitet i forskning

Større forskningsinfrastrukturer er kostnadskrevende å etablere, og vi er avhengige av ekstern støtte for fornyelse, videreutvikling og drift, sier viserektor ved UiB, Gottfried Greve.

Vi gleder oss over den viktige tildelingen til ELIXIR Norge og til de andre prosjektene UiB er partner i. Samtidig synes vi det er skuffende med bare ett tilslag til infrastrukturene vi er vert for, når vi vet hvor viktig forskningsinfrastruktur er for mange av våre forskningsmiljøer, og hvor mye arbeid som legges ned i søknadene, sier Greve.

Han viser til at god forskningsinfrastruktur er et viktig rammevilkår for forskning av høy kvalitet innen mange av våre fagområder. UiB Fram peker også på viktigheten av infrastruktur for å utvikle og beholde gode forskningsmiljø.

Les også

Mat.nat-dekan Gunn Mangerud blogger om tildelingene:
Uten langsiktige investeringer i infrastruktur blir det vanskelig å innfri ambisjonene