Hvor viktig er føre-var prinsippet i europeisk kjemikaleregulering?

Føre-var prinsippet har mange kritikere. Man kan få inntrykk av at Europa lider av overdreven føre-var-tenkning, og at ukritisk anvendelse av føre-var prinsippet regelmessig går utover både konkurransekraft og grunnleggende rettstatsprinsipper. Med tanke på de pågående klima- og naturkrisene, er det samtidig vanskelig å påstå at europeiske samfunn er for forsiktige. 

BeeCaution og SVT inviterte Christina Rudén, professor i toksikologi og regulatorisk miljøtoksikologi ved Universitetet i Stockholm, til å innlede om hvordan miljø- og helsetrusler vurderes etter det europeiske kjemikalieregulativet (REACH).

Ketil Hylland, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, ble invitert til å gi en kommentar. Hans hovedinteresser innenfor forskning er toksikologi, akvatisk økotoksikologi, in vitro toksikologi og marin økologi.

Hvilke kunnskapsformer og -kilder prioriteres, hvilke velges vekk, og hvilke kunnskapshull produseres? Måten godkjenningsregimet er innrettet på har klare konsekvenser for samfunnets evne til å anvende føre-var prinsippet i møte med plausible helse- og miljøtrusler, og bidrar nok generelt til at industrielle interesser prioriteres over andre vektige hensyn. Hva må gjøres? 

Seminaret ble holdt på engelsk på Zoom.

Timeplan:

10:00-10:15 Velkomst og introduksjon ved SVT

10:15-10:45 Christina Rudén

10:45-11:00 Invitert kommentar av Ketil Hylland

11:00-11:10 Pause

11:15-12:00 Q&A

12:00-13:00 Åpen kafé*

* For de interesserte, er det mulig å fortsette diskusjonen på kafeen.