Kateterablasjon av AF: med varme eller kulde?

Atrieflimmer (hjerteflimmer, AF) er den hyppigste og klinisk mest betydningsfulle hjerterytmeforstyrrelsen. AF gir økt risiko for hjerneslag, redusert livskvalitet og en dobling av dødeligheten i de aktuelle aldersgruppene. Formålet med ablasjonsbehandling er først og fremst symptomatisk, og bidrar til at man holder normal hjerterytme. Standardmetode for behandlingen er radiofrekvensablasjon (RFA). Dette er en kateterbasert, invasiv behandling, hvor man ved bruk av radiofrekvensenergi varmer opp områder rundt lungevenenes innmunning, og elektrisk isolerer lungevenene fra forkammeret (LVI). Kjøleballong ablasjon (KBA) har blitt tatt i bruk som et alternativ til RFA. LVI er den foretrukne ablasjonsstrategien ved både selvterminerende (paroksysmal) og lengre (persisterende) anfall av AF som har hyppig tilbakefall og prosedyren må gjentas. I sitt doktorgradsarbeid har Shi evaluert effekt og sikkerhet av KBA sammenlignet med RFA som første behandling blant pasienter med symptomgivende persisterende AF. I denne multisenterstudien ble 101 pasienter randomisert til enten RFA (49) eller KBA (52). Etter ett år var 61,2% av pasienter AF-fri i RFA gruppen mot 69,2% i KBA gruppen. I tillegg viste studien at forbedring av enkelte prosedyreparametere under RFA (kateterets trykkraft, ablasjonsvarighet og energi) og ved KBA (tider under fryse-tine-syklusen) kan øke ablasjonseffekten. Til slutt undersøkte Shi den langsiktige forekomsten av AF hos pasienter med en beslektet hjerterytmeforstyrrelse (typisk atrieflutter) som hadde gjennomgått cavotricuspid isthmus RFA. Flertallet av disse pasientene (70%) fikk senere påvist AF anfall etter ablasjonsprosedyren og 42% gjennomgikk senere LVI behandling. Særlig utsatt var pasienter med tidligere AF og de som brukte medikamentet flekainid. Samlet kan funnene i avhandlingen bidra til å forbedre teknikk og utførelse av ablasjonsbehandlingen, og derved øke sjansene for at flere pasienter bli kurert for sine plager med AF.

Personalia

Libin Shi (f. 1975) er født og oppvokst i Beijing, Kina. Han har sin mastergrad (2001) og doktorgrad (2005) i klinisk medisin fra Peking University Health Science Center, med fordypning i hjertesykdommer. Siden 2014 har hun vært ansatt som forsker ved Hjerteavdelingen på Haukeland universitetssjukehus. Ph.d.-programmet hans er finansiert av Helse-Vest, og startet i 2016 under veiledning av professor Jian Chen og førsteamanuensis Ole Rossvoll ved Klinisk Institutt 2, UiB.