Bestemt og ubestemt

Studien bruker det elektroniske innlærerkorpuset Norsk andrespråkskorpus (ASK) for å undersøke morsmålspåvirkning i bruken av bestemt og ubestemt form av substantivet hos norskinnlærere som ikke har grammatisk bestemthet i morsmålet.

I studien sammenlignes tekster skrevet av innlærere som mangler bestemthet i morsmålet med tekster skrevet av innlærere som kjenner bestemthet fra morsmålet. Studien var todelt: Undersøkelse 1 så på om morsmålet påvirker hvor ofte bestemt form av substantivet brukes i de kontekstene hvor dette er obligatorisk i norsk, mens undersøkelse 2 så på om morsmålet påvirker valget mellom bestemte og ubestemte former.

Resultatet av undersøkelse 1 var positivt, mens det ikke var positive resultat for undersøkelse 2. Undersøkelse 2 tok for seg to ulike hypoteser om hvordan polsk som morsmål kan påvirke distribusjonen av bestemt og ubestemt form. Begge hypotesene utsa at norske substantivformer vil bli brukt til å uttrykke grammatisk innhold knyttet til polske strukturer, nærmere bestemt ordstilling og grammatisk kasus. Det blir ikke funnet tendenser i materialet som er i tråd med noen av disse hypotesene.

Selv om det i studien ble gjort funn som tyder på en kvantitativ effekt av morsmålet, der bestemte former brukes sjeldnere i obligatoriske kontekster hos innlærere som ikke kjenner bestemthet fra morsmålet, kom studien ikke nærmere et svar på om eller hvordan morsmålet påvirker valget mellom bestemte og ubestemte former i ulike språklige kontekster.

Personalia

Hilde Johansen (f. 1976) er for tiden universitetslektor på lingvistikk ved UiB, og har mastergrad i nordisk språk med spesialisering innen norsk som andrespråk. Veileder har vært Ingvild Nistov, Lars Anders Kulbrandstad, Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord.