Ny artikkel i Lov og Rett fra masterstudenter på sammenliknende politikk

I artikkelen «Spørsmål og dialog i muntlige forhandlinger i Norges Høyesterett» tar forfatterne utgangspunkt i at Høyesterett vier betydelig tidsbruk til muntlige forhandlinger sammenliknet med domstoler i andre land. Begrunnelse er at dette gir mulighet for større dommeraktivitet gjennom spørsmål og dialog med partene. I sin analyse av totalt 60 forhandlingstimer finner artikkelforfatterne derimot at dommerne bare stilte to og et halvt materielt spørsmål i timen, og at denne utspørringen var dominert av rettsformannen mens enkelte dommere ikke stilte spørsmål i det hele tatt.

Artikkelen har fått omtale i Advokatbladet, og de tre artikkelforfatterne har også formidlet sine funn i en kronikk i Rett24.

Godt samarbeid

Forskningsbasert utdanning og inkludering av studentene i fagfellesskapet er nøkkelpunkter i UiBs handlingsplan. For Meland og Westrheim var arbeidet med artikkelen en positiv erfaring:

– Vi er begge takknemlige for å være medforfattere i en vitenskapelig publikasjon i løpet av studiet. Dette må vi takke professor Gunnar Grendstad for, som så generøst fikk oss inn som medforfattere, men også Institutt for sammenliknende politikk, som har en student- og forskningspolitikk som inkluderer studentene og gir oss slike muligheter. 

De to bidro i alle fasene av forskningsprosessen, fra koding og analyse av data fra de muntlige forhandlingene i Høyesterett til selve skrivingen av artikkelen, forteller Grendstad.

Samarbeidet hadde sitt utspring i emnet SAMPOL225 «Rettsstata - domstolar og dommarar», der bachelorstudenter får mulighet til å gjennomføre sin egen empiriske analyse i tilknytning til Grendstads forskning. Han forklarer at emnet er designet for å la studentene undersøke mulighetene som ligger i dataene han besitter om domstoler og Høyesterett:

– Emnet er en slags invitasjon til studentene om å både få lære generelt om teori og metode innen temaet og tillegg få utforske dette datagrunnlaget for å se om det kan utvikle seg til noe mer.

Tradisjon for studentinkluderende forskning

Grendstad har god erfaring med å inkludere studenter i sin forskning. Senest i fjor skrev han i Advokatbladet sammen med daværende masterstudent Ingvild Misje om likebehandling av kvinnelige og mannlige advokater i Høyesterett. Også i 2018 publiserte han og Henrik Litleré Bentsen i Lov og Rett sammen med daværende masterstudent Petter Kristian Arnesen – en artikkel som nå brukes som pensum i MET102 «Samfunnsvitskapleg metode».

Grendstad er ikke i tvil om verdien av å invitere studenter med i forskningsarbeidet:

– Det interessante ved å samarbeide med studenter er å kunne ha en felles undersøkelsesprosess der studentene bidrar med sine kunnskaper og perspektiver. Etter hvert som de blir tryggere merker man at de i større grad tør å bidra direkte. Om det nå er jeg som publiserer sammen med studentene eller det er de som publiserer sammen med meg er det ingen tvil om at sluttproduktet blir bedre enn om man hadde arbeidet alene.

Han anbefaler vitenskapelig ansatte å være på utkikk etter muligheter der det kan være hensiktsmessig å involvere studenter.

– Gitt bredden i forskningen som foregår på instituttet gjelder det å tenke over hvilke prosjekter som kan fungere som et springbrett studentene kan delta på. Det er jo ikke gitt at enhver invitasjon nødvendigvis fører til et konkret samarbeid, men jeg tror at så lenge mine kollegaer tenker i retning av å inkludere studentene i forskningsprosessen vil man kunne lykkes.