Pandemier: Hva vet vi? Hva kan vi gjøre? (VIT217)

Mens mange vestlige land nå retter sine bekymringer vekk fra COVID-19 pandemien og mot den pågående invasjonen av Ukraina, fortsetter pandemier for fullt andre steder. Millionbyer som for eksempel Shanghai stenges ned i stadig mer totalitære forsøk på å slå ned COVID-19 smittespredningen. I Ukraina er Verdens helseorganisasjon bekymret for utbrudd av meslinger. Pandemier, kriger og økonomiske kriser henger ofte sammen og ettervirkningene av pandemier har historisk sett ført til at samfunnsordener går til grunne – og nye vokser frem. Ingen land har til nå klart å returnere til «normalen» og verden fremstår mer flyktig, sårbar og kaotisk enn på lenge: Er dette den nye normalen? Hvilken normal bør vi i så fall etterstrebe å oppnå? Når vi nå – kanskje – går inn i en ny inter-pandemisk periode: Hva har vi lært? Hva har vi forstått? Hvordan kan vi fortsette å lære og forstå? Hvordan bør vi gå videre?

Hensikten med emnet er å bidra til å utvikle en arbeidsmåte og kunnskapskultur hvorfra universitetet – som en di-versitet av fag, disipliner og akademiske kulturer – kan komme sammen som et uni-versitet og diskutere, reflektere og lære om en stor og kompleks samfunnsutfordring. Kompleksiteten i den pågående pandemien, og andre pandemier, oppstår i et uoversiktlig samspill mellom mikrober og verter, dyrehold og reduksjon av artsmangfold, samfunnsstruktur og sosial organisering, kulturelle forestillinger og verdier, menneskerettigheter og unntakstilstand, etiske dilemma og moralske absolutter, sosial ulikhet i sykdomsbyrde, væpnede konflikter og ideologiske konfliktlinjer, frykt for lidelse og død, globaliserte økonomiske infrastrukturer, turisme og arbeidsmobilitet og ulike demografiske utviklingstrekk (for å nevne noen nivåer, dimensjoner og skala som innvirker på pandemiens utvikling).

I møtet med en slik realitet blir vitenskapelig prediksjon uoppnåelig samtidig som kunnskapsbehovet for å forstå, både i dybden og bredden, er enormt. Responsen på pandemien står i forhold til forståelsen av den, men også i forhold til tilgjengelige og forestilte muligheter for handling. Hvilken kunnskap, forestillinger og tenkning som former enkeltindividers, institusjoners og samfunns respons på smitten er et spørsmål om hva som former kunnskapen, forestillingene og tenkningen. Kompleksiteten gjør seg således gjeldende i menneskets kognitive begrensninger, den sosiale organiseringen av kunnskapen i ulike områder og fag og historisk gitte bevisstheter om hva som er relevant kunnskap eller ikke. Den gjør seg også gjeldene i forhold til våre moralske intuisjoner og verdier, både som en fordring til å hjelpe, til å gjøre mer, men også som en opplevelse av oppløsning, maktesløshet og tiltaksløshet. Hvordan individer og samfunn responderer på en pandemi sier en hel del om det samfunnet og menneskene som bor i det – men hva sier det? Og hvordan kan vi lære om og av det?

På dette dannelsesemnet vil du få anledning til å delta på tverrfaglige forelesninger og diskusjoner om sentrale dilemma som responsen på pandemien reiser. Du vil få møte engasjerte medstudenter fra alle fakultetene ved universitetet til samtale og refleksjon. Du vil få anledning til å utvikle din egen tenkning i møte med andre tenkemåter enn de du lærer på eget fag og i møte med en felles samfunnsutfordring som påvirker oss alle på ulikt vis.

Vi vil jobbe med spørsmål angående universitetets samfunnsrolle under pandemier, men også dets bidrag til samfunnets beredskap. Du vil få større innsikt i menneskets uløselige og fundamentale relasjon til mikrobene, immunsystemets kompleksitet og smittevernsparadokset. Du vil lære om hvordan pandemier oppstår, du blir utfordret til å reflektere over menneskets forhold til naturen og seg selv, i et globalt og historisk perspektiv. Du vil lære om ulike fags tenkemåter, stille vitenskapsteoretiske spørsmål og orientere deg om etiske dilemma som gjør seg gjeldene når kunnskap mobiliseres av forvaltning og styresmakter for å hindre pandemiens negative effekter. Du vil lære noe nytt om deg selv.