Erfaringer med endometriose blant kvinner i Norge: En studie om affekt og kroppen

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2022.

Av: Tonje Sophie Olsen Gray
Veileder: Professor Vigdis Broch-Due

Denne masteroppgaven er tuftet på dyptgående intervjuer med kvinner i Norge diagnostisert med endometriose. Endometriose har flere ganger blitt regnet som en av ‘verdens mest smertefulle tilstander’ og forekommer som følger av at vev som ligner livmorslimhinnevevet på innsiden av livmoren, vokser utenfor livmoren. I tillegg til smerter, som er det mest fremtredende symptomet ved endometriose, kan diagnosen forårsake infertilitet. Til tross for at endometriose rammer cirka ti prosent av alle kvinner i Norge er diagnosen både understudert og underfinansiert, det er usikkert hva sykdommen forårsakes av og det finnes ingen kur. Gjennom levende og utdypende fortellinger fra tolv kvinnelige informanter, søker denne oppgaven å belyse de inntrykksfulle erfaringer som kan høre med diagnosen gjennom temaene erfaringsorientert antropologi, affekt og ‘den affektive kroppen’. Det kulturelle meningsinnholdet, så vel som de sosiale, politiske og kjønnsmessige effektene som omfavner og inngår i sykdommen, er med på å forme intersubjektive erfaringer med endometriose. Slik denne oppgaven tar sikte for, er menneskers erfaringer, affektive virkeligheter og meningsdannelse aldri helt adskilt fra andre menneskers meningsunivers eller verdenen ‘der ute’; forholdet er relasjonelt, i konstant forandring og forbundet. Denne relasjonelle sammensmeltingen trenger ikke å virkeliggjøres gjennom språk, men kan heller forstås som en form for affektiv kommunikasjon. I stedet for å teoretisere kroppen som statisk, avgrenset og oppstykket, er formålet her å bringe inn bevegelse og formbarhet i teoretiseringen av kroppen, som i sin tur legger til rette for kroppen som porøs og gjennomtrengelig. For å støtte oppunder disse poengene, forstås kroppen og informantenes kroppslige virkeligheter gjennom det viscerale og materielle endometriosevevet som bærer med seg affekt. For å få grep om de intersubjektive dynamikkene som spiller inn i kvinnenes erfaringer med endometriose, betraktes to historiske ‘trender’: den ene omhandler veien til kroppen som avlukket i biomedisinen og den andre skildrer økonomiskpolitiske statlige strategier i forbindelse med befolkningsvekst – begge med utgangspunkt i livmoren.