Klimabekymring i Europa
Thea Gregersen disputerer 23.9.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Climate change perceptions across Europe. From climate change beliefs to climate change mitigation behaviors."
Main content
Hvem er bekymret for klimaendringene? Henger bekymring sammen med handling? Og hvilke konsekvenser tror egentlig folk at klimaendringene vil ha i landet de bor i? Avhandlingen “Climate change perceptions across Europe: From climate change beliefs to climate change mitigation behaviors” er basert på funn fra to store tverrnasjonale spørreundersøkelser og setter søkelys på hvordan mennesker i Europa oppfatter klimaendringene.
I første del av avhandlingen undersøkes sammenhengen mellom oppfatninger av klimaendringenes årsaker og konsekvenser på den ene siden og bekymring for klimaendringene på den andre. Funnene viser at klimabekymringen er høyere blant de som tror at klimaendringene er menneskeskapt og vil ha negative konsekvenser. Denne sammenhengen var sterkere for de som plasserte seg lenger til venstre på det politiske spekteret.
I andre del av avhandlingen fant vi at klimabekymring henger sammen med energiatferd, for eksempel at man sparer strøm ved å skru av apparater som ikke er i bruk eller investerer i energieffektive husholdningsapparater. Sammenhengen var sterkest blant de som hadde tro på at endringer i energibruk faktisk kan bidra til å redusere klimaendringene.
I siste del av avhandlingen så vi nærmere på hva folk i fire ulike europeiske land tror vil være de viktigste konsekvensene av klimaendringene i landet de bor i. Selv om vi finner enkelte forskjeller mellom landene, var det både i Norge, England, Frankrike og Tyskland vanligst å forbinde klimakonsekvenser med endringer i klima og miljø, for eksempel at det vil bli varmere. Menn, de over 55 og de som plasserer seg selv lenger til høyre på det politiske spekteret svarte oftere at klimaendringene vil ha få eller ingen klimakonsekvenser i landet de bor i.
Resultatene viser ikke kun sammenhenger mellom tanker, følelser og holdninger, men også hvordan dette kan påvirkes av sosiale og politiske faktorer, som landet vi bor i, alder, kjønn og politisk orientering.
Personalia
Thea Gregersen (f. 1991) har gjennomført sin doktorgrad tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) og Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB. Hovedveileder var Rouven Doran, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, UiB. Biveiledere var professor Gisela Böhm, Institutt for samfunnspsykologi, UiB og Endre Tvinnereim, førsteamanuensis ved Institutt for politikk og forvaltning, UiB. Thea jobber nå som forsker ved Norwegian Research Centre (NORCE).