Utvikling av kirurgiske pasienters egen sjekkliste

Kirurgiske sjekklister som brukes av helsepersonell har vist å kunne forbedre teamarbeid og pasientsikkerhet. Det er anslått det er mulig å forebygge opptil 50% av alle kirurgiske komplikasjoner. Verdens helseorganisasjon anerkjenner at pasientinvolvering i pasientsikkerhet er viktig for å redusere uønskede hendelser og komplikasjoner.

Kristin Harris sitt doktorgradsprosjekt har bygget videre på sjekklistekonseptet som tidligere er innført i operasjonsstuer (Trygg kirurgi sjekklisten). Hun har i prosjektet utviklet og validert kirurgiske pasienters egen sjekkliste (PASC), og undersøke gjennomførbarheten av sjekklisten.

Utviklingen av sjekklisten ble utført i tett samarbeid med pasienter, brukerutvalg og helsepersonell fra Haukeland universitets sykehus og Førde sentralsykehus. Under utviklingsprosessen kom det fram at pasientene og helsepersonell var enige om innholdet i pasientsjekklisten, og at den kunne forbedre kirurgiske pasienters involvering i pasientsikkerhet. Sjekklisten består av to deler som hver for seg gjennomføres før operasjon og før utskrivelse fra sykehuset.

I utprøving og validering av sjekklisten, ble den brukt av 215 kirurgiske pasienter. De rapporterte viktigheten av hvert enkelt punkt på sjekklisten. Pasientene var enige om relevansen av de fleste sjekklistepunkt, men ønsket at den kunne justere seg etter behov og kompleksitet, og at helsepersonell forsikret seg om at de hadde forstått alt innholdet
Videre ble sjekklisten oppfattet som viktig for de kirurgiske pasientene fordi den gir viktig informasjon og støtte til pasienten dersom informasjon om egen pasientforløp mangler. Av pasienter som brukte sjekklisten, svarte fire av fem på de fleste spørsmål.

Personalia

Kristin Harris har mastergrad i intensivsykepleie fra Queensland University of Technology i Brisbane, Australia. Harris arbeidet der som intensivsykepleier og forskningskoordinator, samt på intensivmedisinsk seksjon i KSK, og Hode-Hals-klinikken, Haukeland universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk institutt 1, UIB. Hovedveileder har vært professor Arvid Steinar Haugen og biveiledere har vært professor Eirik Søfteland, professor Stig Harthug og Professor Asgjerd Litleré Moi.