Signalfaktorer som regulerer fôropptaket hos laks
Tharmini Kalananthan disputerer 10.11.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Basic mechanisms for control of appetite and feed intake in Atlantic salmon (Salmo salar) ".
Main content
Atlantisk laks er en nøkkelart i norsk sjømateksport, og den store økningen i produksjon kombinert med overfôring har bidratt til negative effekter på det marine økosystemet, fiskevelferd og økte produksjonskostnader. En økt forståelse av de grunnleggende biologiske mekanismene som styrer sult, metthetsfølelse, og kontroll av fôropptaket, vil gi mulighet til å forbedre dagens fôringsprotokoller og derav sikre økt fôrutnyttelse. Hos virveldyr er samspillet mellom fordøyelsessystem og hjerne viktig for å styre matinntaket, og inkluderer nervebaner og sirkulerende faktorer som hormoner i kombinasjon med signaler fra lukt- og syn. I sum bidrar disse faktorene til å stimulere fôrinntak i forhold til dyrets ernæringsstatus. En region i hjernen som kalles hypothalamus har en sentral rolle i å regulere appetitt og fôringsatferd. Laks i naturen opplever lengre sult/fasteperioder på grunn av sesongmessige svingninger i matforsyningen, migrasjon eller i forhold til reproduksjon. I akvakultur kan faste perioder på inntil ni dager forekomme som en del av operativ håndtering av fisken. Mekanismene som regulerer appetitt under normale forhold og sultperioder er imidlertid uklare hos laksefisk. I prosjektperioden har kandidaten identifisert viktige signalstoffer i hjernen (nevropeptider) som påvirker appetitt og fôringsatferd, samt identifisert nye biomarkører som kan brukes til å vurdere appetitt og mulig vekst hos fisk etter kort tid (3-4 dager) og lang tids (4-6 uker) sult. Studien har bekreftet tilstedeværelsen av tidligere rapporterte nevroendokrine faktorer som påvirker appetitt og fôringsatferd i laks og identifisert mer nye faktorer (npy, cart og mc4r). Imidlertid ble det også påvist at disse signalstoffene også er til stede i andre deler av hjernen, og har da trolig andre funksjoner. Samlet indikerer dataene at en nevropeptidet agrp1 er en mulig appetittbiomarkør. Det dynamiske samspillet mellom signalfaktorene som påvirker fôrinntaket må undersøkes nærmere.
Personalia
Tharmini Kalananthan er bosatt i Bergen og har bachelorgrad i landbruksfag fra Universitetet i Jaffna (Sri Lanka) og mastergrad i celle og utviklings biologi fra Universitetet i Bergen. Hun har jobbet i ulike forskningsprosjekt og startet dr.gradsarbeidet i 2018 ved Institutt for Biovitenskap (BIO, UiB). Professor Ivar Rønnestad (BIO) har vært hovedveileder, mens Professor Sigurd Handeland (BIO/NORCE) og Dr. Floriana Lai (BIO) har vært medveiledere. Kontaktinfo: Tharmini.Kalananthan@uib.no