Derfor får du ikke sove

Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen. For de fleste er problemene forbigående, men for opp mot 15 prosent av befolkningen blir de kroniske.

– Søvnproblemer utløses ofte av en hendelse i livet og varigheten kan avhenge av hvordan du håndterer søvnproblemene. Vi ser også at noen er mer utsatt for kroniske søvnproblemer. For eksempel de som er mer engstelige og har lettere for å bli urolige. Samtidig kan stressende livssituasjoner påvirke søvnen til de fleste, sier psykologiprofessor ved UiB Elisabeth Flo-Groeneboom.

I den nyeste utgaven av podcasten UiB Popviten svarer hun på det vanskelige spørsmålet, hvorfor får du ikke sove? Og hva kan du gjøre med det?

Kortere døgn for A-mennesker

Insomni deles inn i en forbigående og en kronisk variant. I tillegg kan søvnproblemer være symptom på andre lidelser eller skyldes andre søvnsykdommer.

– Hvis problemene skyldes en annen lidelse, for eksempel depresjon, kan man ikke bare behandle søvnproblemene. Da må man også behandle lidelsen eller adressere problemene som ligger bak. I tillegg finnes det flere søvnsykdommer. Et eksempel er forsinket søvnfaselidelse, hvor man typisk ikke sovner før mellom 2-5 på natten og helst sover til etter klokken 13, sier Flo-Groeneboom.

Personer med denne lidelsen har store problemer med å tilpasse døgnrytmen til resten av samfunnet.

– Alle mennesker har sin egen personlige døgnrytme, og studier har vist at de fleste faktisk har et døgn som er litt lenger enn 24 timer. B-mennesker har de lengste døgnene, mens A-mennesker kan ligge litt under 24 timer. Men selv om vi har ulike optimale døgnrytmer klarer de aller fleste å tilpasse seg til samfunnet rundt dem, forteller Flo-Groeneboom.

Har man derimot forsinket søvnfaselidelse er atferd og lys til riktig tid på døgnrytmen helt avgjørende for å klare å sovne til riktig tid.

Vitenskapelige varme bad

Hvis man sliter med langvarige og alvorlige søvnproblemer kan man trenge hjelp for å løse dem.

– Ved kronisk insomni er kognitiv atferdsterapi førstevalget, før man tyr til medisiner. Veldig kort forklart handler det om hjelpe folk med å slutte å forbinde sengen med å være våken, og å være skikkelig søvnig når de legger seg. I praksis kan det bety at de må stå opp når de ikke får sove, selv om det er midt på natten, sier Flo-Groeboom.

Ved mindre alvorlige tilfeller derimot kan man løse mye med å få bedre vaner rundt søvnen. Blant annet bør man unngå å bli for aktivert før leggetid.

– Det hjelper også å ha et godt søvnrituale. For eksempel er det forskning som tyder på at det kan være lurt med et varmt bad før leggetid. Det er fordi det er gunstig å sove på en fallende temperaturkurve, og ved å ta et varmt bad forsterker man den naturlige kroppslige reaksjonen, sier Flo-Groeneboom.

Her episoden «Søvnløs» her (Spotify), eller søk på Popviten i din podcast-app.