Home
Strategy - Faculty of Law

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
KVALITET I JURIDISK FORSKNING

– Originalitet og samfunnsrelevans krever mer tverrfaglighet

Juridisk forskning i trenger et tettere samspill med andre vitenskaper for å bli mer original og oppnå mer impact, mener professor Henrik Palmer Olsen, ved Københavns fakultet.

Henik Palmer Olsen
Henrik Palmer Olsen ledet JUREVALs evalueringskomité.
Photo:
Kim E. Andreassen

Main content

Hvordan skal juridisk forskning bli mer original og bli mer samfunnsrelevant? Det var noen av spørsmålene som professor Henrik Palmer Olsen, ved Københavns universitet tok opp under Nasjonalt symposium om kvalitet i juridisk forskning.

– Jeg tror at mer tverrvitenskapelig samarbeid er veien å gå for å få større innsikt i de forskjellige områdene som er regulert av retten på forskjellige områder, som for eksempel ny teknologi og farmakologi, sier Palmer Olsen.

– Utfordringen for å få til dette er nok forskjellig fra de ulike institusjonene i Norden, men det handler nok mye om ressurser til å frigjøre forskningskraft.

Palmer Olsen var leder av evalueringskomiteen til Evaluering av rettsvitenskap 2021-2022 (JUREVAL) og keynote under kvalitetssymposiet arrangert av Det juridiske fakultet, sammen med andre fremragende forskere innen rettsvitenskap for å reflektere rundt hva som oppfattes som kvalitet i rettsvitenskapelig forskning.

– Bør analyseres av jurister

Dekan Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultet, UiB, er delvis enig med Palmer Olsen når det gjelder viktigtheten av tverrfaglighet. 

– Vår tids samfunnsproblemer er ikke delt opp på en måte som samsvarer med UiBs fakultetsinndeling. Derfor er samarbeid på tvers viktig. Samtidig mener jeg at det er viktig å forske på rettslige problemer, og mange av disse bør analyseres av jurister, sier Søvig. 

JUREVAL ble fremlagt i november 2022. Der ble det konkludert med at det står bra til med rettsvitenskap i Norge. Samtidig fant komiteen store forskjeller i materialet som de deltakende institusjonene la fram som eksempler på forskningsbidrag av "høy kvalitet:" 

Komiteen oppfordret de juridiske miljøene til å reflektere over hva som karakteriserer kvalitet i forskning på ulike nivåer og identifisere gunstige rammer for å oppnå "internasjonal kvalitet, noe som kvalitetssympoiset var et svar på.

Jussdekanene ved UiT, UiO og UiT.
Jussdekanene Tore Henriksen (UiT), Ragnhild Hennum (UiB) og Karl Harald Søvig (UiB) diskuterte hva som kjennetegner høy kvalitet i juridisk forskning under kvalitetssymposiet. Moderator var førsteamanuensis Kjetil Rommetveit ved Senter for Vitenskapsteori. 

En normativt vitenskap

JUREVAL ble fremlagt i november 2022. Der ble det konkludert med at det står bra til med rettsvitenskap i Norge. Samtidig fant komiteen store forskjeller i materialet som de deltakende institusjonene la fram som eksempler på forskningsbidrag av "høy kvalitet:" 

Komiteen oppfordret de juridiske miljøene til å reflektere over hva som karakteriserer kvalitet i forskning på ulike nivåer og identifisere gunstige rammer for å oppnå "internasjonal kvalitet, noe som kvalitetssympoiset var et svar på.

Ifølge Søviog er rettsvitenskap særpreget ved at det er et normativt fag. Hva som er kvalitet er annerledes enn for disipliner som skal analysere naturfenomen.

– Vi er derfor mer beslektet med teologi enn mange tror. Samtidig er en del vitenskapsidealer felles for alle fag. Vi skal utvikle ny faglig kunnskap. Dette skal skje på en grundig måte hvor vi systematisk argumenterer for våre standpunkter, sier Karl Harald Søvig.