Søvn blant redningsmenn og piloter på vakt i luftambulansen

Skiftarbeid innebærer aktivitet og lyseksponering på et tidspunkt når hvile og inaktivitet er naturlig. Søvnproblemer er en hyppig rapportert helseplage blant skiftarbeidere og er assosiert med redusert prestasjon, både under og etter vakt. Formålet med prosjektet var å undersøke søvn og søvnighet både før, under og etter vaktuken hos redningsmenn og piloter som jobber i luftambulansen. Søvn ble målt med søvndagbok og aktigraf, mens søvnighet ble målt med våkenhetsdagbok og reaksjonstidtester.

Avhandlingens første artikkel viste at de ansatte hadde lave søvnighetsskårer i alle de tre ukene de ble målt. De laveste søvnighetsskårene ble funnet i vaktuken. Noe høyere søvnighetsskårer ble funnet første dag på vakt. I den andre artikkelen viste resultatene at de ansatte la seg senere og tilbrakte mindre tid i sengen om sommeren, sammenlignet med vinteren. Den selvrapporterte søvnen var på over 7 timer i begge sesongene. De ansatte hadde senere søvnperiode, tilbrakte mer tid i sengen, hadde lavere søvneffektivitet, men også høyere total søvntid i vaktuken, sammenlignet med ukene før og etter vakt. Avhandlingens tredje artikkel undersøkte søvn og søvnighet i løpet av vaktuken blant luftambulansepiloter fra Norge og Østerrike. De norske pilotene hadde en senere søvnperiode, tilbrakte mer tid i sengen, sov lenger, men tilbrakte også mer tid våken i løpet av søvnperioden og hadde lavere søvneffektivitet sammenlignet med pilotene fra Østerrike.

Oppsummert har avhandlingen vist at de ansatte hadde lave søvnighetsskårer og fikk tilstrekkelig med søvn både på vakt, men også i ukene før og etter. Dette antyder at skiftordningen fungerer fint med tanke på søvn og søvnighet, trolig gitt beskyttende faktorer som basefasiliteter og at de er en høyt selektert gruppe. Likevel ser vi at søvnen er noe påvirket under vaktuken. Det er derfor viktig å ha fokus på utvikling av gode Fatigue Risk Management systemer som kan beskytte både ansatte og pasienter mot særlig sårbare situasjoner.

Personalia

Tine Almenning Flaa (f. 1990) har masterutdannelse innen psykologi ved UiB. Doktorgradsarbeidet ble finansiert at Stiftelsen Norsk Luftambulanse og utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Hovedveileder har vært Siri Waage og medveiledere har vært Bjørn Bjorvatn, Erik Zakariassen, Ståle Pallesen, og Anette Harris.