Har politiansatte endret oppfatning av Nærpolitireformen?
I Nærpolitireformens spede begynnelse gjennomførte Helge Renå en nullpunktmåling av politiansattes forventninger til den da forestående reformen. I desember 2021 gjennomførte Chris Hagen Magnussen en ny måling blant de samme respondentene. Ble forventningene innfridd? Svaret er å finne i en nylig publisert rapport, utarbeidet av Chris Hagen Magnussen og Kristin Rubecksen.
Main content
Den omfattende reformeringen og omorganiseringen av norsk politi, bedre kjent som Nærpolitireformen, er nå sluttført. I reformens startfase gjennomførte Helge Renå ved Universitetet i Bergen en måling av politiansattes oppfatninger og vurderinger av deres daværende arbeidssituasjon og forventninger til den forestående reformen, den såkalte Nullpunktmålingen (Renå, 20162). Denne rapporten er en oppfølging av målingen fra 2016, og gir et bilde av hvordan politiets arbeidshverdag så ut pr. desember 2021, fem år etter reformen ble påbegynt. Hva er så situasjonen etter endt implementering?
Politiets grunnprinsipper er under stadig press
De såkalte ti grunnprinsippene er et politisk uttrykk for hva samfunnet forventer av politiet. Det er fremdeles stor politisk enighet om at de ti grunnprinsippene fortsatt skal legges til grunn for den videre utviklingen av politiet, til tross for kritiske innvendinger mot prinsippenes aktualitet for dagens politi. Enkelte av grunnprinsippene står fremdeles sterkt i 2021, men det generelle inntrykket er at politiet i stadig mindre grad kjenner seg igjen i disse grunnprinsippene.
Nærmeste leder verdsetter åpenhet, men lojaliteten er situasjonsbestemt?
Nær 80% er av den oppfatning at nærmeste leder i svært/nokså stor grad verdsetter åpenhet og samarbeid på tvers, mens over halvparten oppfatter at krevende hendelser i etterkant blir evaluert og drøftet i svært/nokså så stor grad. Dette kan tolkes i retning av en lederkultur hvor samarbeid og deling av informasjon ses på som positivt, noe som også har vært en av Nærpolitireformens målsetninger (Meld. St. 29 (2019–2020)).
Fremdeles variasjoner mellom ulike grupper i politiet, de i politistilling mest skeptisk
Ikke uventet er lederne mer positive til reformen, i større grad enn hva medarbeiderne er. Dette var også tilfelle i Nullpunktmålingen. I 2016 var det riktignok også lederne de mest reformpositive, men flertallet av lederne isolert sett var skeptisk. Dette er i 2021 snudd. Det er fremdeles flest reformpositive blant lederne, men flertallet av lederne er innbyrdes også positiv. Politiansatte i distriktene er videre mest skeptisk til reformen, men denne skepsisen er også på økende front i sær-/fellesorgan sammenlignet med 2016.
