Hvor bør de norske vindparkene ligge?

I sin doktorgradsavhandling har Ida Marie Solbrekke tatt for seg kartlegging av vindressursene, tilhørende vindkraftestimat, reduksjon av uønskede hendelser i vindkraftproduksjonen, og optimal plassering av fremtidige havvindparker. 

Observasjoner og data fra "the 3 km Norwegian Reanalysis (NORA3)'' danner datagrunnlaget for resultatene i avhandlingen.

Vindressurser og potensiell kraftproduksjon

Hvordan kan vi utnytte den naturlige variasjonen i værsystemene til fordel for vindkraftproduksjonen? 

I avhandlingens første artikkel svarer Ida Marie Solbrekke og medforfatterne Nils Gunnar Kvamstø og Asgeir Sorteberg på hvor mye vi kan forvente å redusere vindkraftvariabilitet ved å koble sammen vindparker i Nordsjøen og Norskehavet. 

Ved å koble sammen produksjonssteder vil uønskede vindkrafthendelser, som variabilitet og null-hendelser, reduseres drastisk. I tillegg har de sett på hvilke værsystemer som er forbundet med langvarige null-hendelser. 

Typisk vil langvarige null-hendelser, hvor vinden er for svak til å generere vindkraft, sammenfalle med et høytrykk lokalisert over de sammenkoblede vindparkene. På den andre siden, langvarige null-hendelser forårsaket av veldig høy vind vil typisk være forbundet med et lavtrykk nord for de sammenkoblede vindparkene.

Hvor bør vindparkene plasseres?

Avhandlingen presenterer også den første kartleggingen av hvor egnet de norske havområdene er for vindkraftutbygging.

Ida Marie Solbrekke har sammen med Asgeir Sorteberg brukt en metode kalt «analytisk hierarkisk metode (AHP)hvor de har inkludert kriterier innenfor vindressurser, teknoøkonomiske aspekt, sosial aksept, miljøhensyn og maritime begrensninger knyttet til vind- og bølgeforhold.

Resultatene viser at den sørlige delen av Norsk økonomisk sone (NØS) relativt sett er den best egnede og mest motstandsdyktige regionen for havvindutbygging. 

Den norske delen av Barentshavet og langs kysten av Midt-Norge er også områder som er godt egnet for havvindproduksjon, men her er resultatene mindre motstandsdyktige mot endringer i hvilke kriterier som er viktige.

Hvilke data har Solbrekke brukt, og er de gode nok?

Avhandlingen tar også for seg hvorvidt NORA3 kan egne seg som et vindressursgrunnlag i planleggingsfasen av nye havvindprosjekter. Ved hjelp av statistiske metoder har Solbrekke gjennomført en grundig validering av vinddataene fra NORA3 i typiske vindturbinhøyder. 

Konklusjonen er at NORA3 er godt egnet for vindkraftestimering, men at datasettet tenderer mot å gi konservative estimat. 

En av avhandlingens artikler presenterer et nytt vindkraftrelatert datasett: "NORA3-WP: A high-resolution offshore wind power dataset for the Baltic, North, Norwegian, and Barents Seas''. Datasettet er basert på NORA3, og dekker områdene Nordsjøen, Østersjøen og deler av Norskehavet og Barentshavet.

NORA3-WP er åpent tilgjengelig for nedlastning, og er generert for å tilrettelegge for at forskere, politikere og beslutningstakere enkelt skal ha tilgang til vindressurser og vindkraftrelatert data i planleggingsfasen av nye havvindprosjekter. NORA3-WP er det første vindkraftrelaterte datasettet som dekker hele NØS.

Sjekk ut datasettet på nettsidene til Meteorologisk institutt

NORA3 er et historisk klima-arkiv utviklet og produsert av Meteorologisk institutt. Arkivet dekker perioden fra 1979 på 3 km oppløsning og omfatter meteorologiske variabler som vind, temperatur, nedbør m.m., samt vannstand og bølgedata (bølgehøyde, -retning og -periode, m.m.). 

Du kan studere dataene selv. Arkivet er åpent tilgjengelig via thredds.met.no.