Bibelen fra 1550

I Danmark-Norge ble reformasjonen innført ovenfra og ved et kupp, da kong Christian den tredje den 12. august 1536 lot biskopene anholde.

Kirkens gods ble inndratt under kronen «paa det at Danmarks Krone og Konning kan blive mere formuendes og ikke mere saa skal gjøres Behov at beskatte Rigets menige Indbyggere, naar Noget paakommer».Ved kirkeordinansen året etter ble den nye kirkeordning fastslått og reformasjonen i alle fall formelt innført. Det nye testamentet var da allerede kommet på dansk i flere utgaver, enkelte skrifter av Det gamle testamentet var også oversatt, først og fremst Davids salmer.

Mens den offisielle katolske kirke nærmest var imot at lægfolk leste bibelen, var et vesentlig trekk ved Luthers lære at kristendommens grunnlag skulle være direkte tilgjengelig for folket. Luther gikk selv i spissen og oversatte til sitt morsmål hele bibelen etter grunntekstene. Den såkalte Wittenbergsbibelen var i virkeligheten en viktig del av selve reformasjonen. De danske oversettere gikk ikke videre til grunntekstene, men brukte først og fremst Luthers tyske oversettelse. I løpet av noen få år var oversettelsen utført og senere revidert ettere en ny utgave av Luthers bibel. Studenter ble satt til å renskrive manuskriptet, som kunne gå i trykken 1548.

Selve trykkingen av bibelen var også et stort arbeid, finansieringen heller ingen liten sak. En del av utgiftene skulle Øresundtollen dekke, resten ble brakt til veie ved de såkalte «bibelpenge»: alle landets kirker skulle innbetale 2 riksdaler som forskudd foir et eksemplar av bibelen.

Da ingen dansk boktrykker kunne påta segv arbeidet, ble det sluttet kontrakt med en boktrykker i Rostock. Han hadde tidligere trykt den platt-tyske oversettelsen av av Luthers bibel og kom nå til København med sine presser, settere, trykkere, verktøy og tresnittene som ble brukt til den platt-tyske bibelen.

I løpet av et par år var hele opplaget, tre tusen eksemplarer, ferdigtrykt. Innbindingen i lærbind med beslag ble utført av en innkalt tysk og fransk bokbinder. «Biblia, Det er den gantske Hellige Scrifft, vdsæt på Danske …… M. D. L.», er en anseelig bok på over tusen sider i stort format. Den veier nesten fem kilo. Den er så rikt utstyrt med titelbilder, tresnitt i teksten og kunstferdige initialer at den er blitt kalt en «billedbibel». Illustrasjonene er på to unntakelser nær fra den plattyske utgaven.

Prisen for et innbundet eksemplar var fem daler. Det var også prisen på en okse eller tredve tønner rug på den tid. Så mange eksemplarer ble allikevel solgt at kongen fikk et betydelig overskudd.

Av denne fire hundre år gamle boken er det merkelig mange eksemplarer i behold. Nå og da dukker det enda opp et eksemplar. Universitetsbiblioteket har fire, det ene riktignok svært defekt.

Christian den tredjes bibel er i Danmark kalt århundredets stolteste bokverk. Dens betydning i dansk-norsk åndsliv står i forhold til det. Bibeloversettelsen fikk stor innflytelse på utviklingen av dansken og derved på det det skriftspråk også nordmenn ble henvist til å benytte seg av. En bibeloversettelse til norsk var utenkelig. Gammelnorsken var gått i oppløsning, og noen ny samlende språkform maktet ikke nordmennene å utvikle. Bibelen fra 1550 er en manifestasjon på vårt største nasjonale tap, tapet av vårt skriftspråk. Det skyldes indre avmakt, ingen ytre tvang.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 18. oktober 1952. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)