Home
Department of special collections 

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
"Godbiter fra samlingene" (1938-87)

Hamsuniana

Av Hallvard S. Bakken.

Main content

Det er en kjent sak at mange av Knut Hamsuns bøker er blitt til på små hotellrom rundt i landet. Han hadde jo i sin ungdom ført en omflakkende tilværelse og var av natur en farende svenn. Selv etter at han hadde kjøpt Nørholm og blitt storbonde med egen dikterstue, måtte han vagabondere. Med mellomrom var han i Bergen også. her hadde han en venn han måtte ha satt særlig pris på. Köhler Olsen, som i likhet med sine brødre Koren Wiberg og Stub Wiberg hadde sterke kunstneriske interesser og var rik på ideer. Originalen Köhleren, som han kaltes , ble ved vennen Johan Ludw. Mowinckels hjelp knyttet til firmaet John Grieg, der det ble til at han tok seg av forlaget. Han må ha hatt visse forutsetninger for å vurdere litteratur og har sikkert diskutert med Hamsun om hans bøker. Det forklarer Hamsuns påskrifter på de bøkene han sendte Köhler i 1909.

Dedikasjon på Sult: «Til Köhler – uden et Ord ! Din Knut Hamsun». Boken kom i 1890 og ble som kjent forfatterens litterære gjennombrudd med sin særpregete stil og dristige sjelegranskning.

Mysterier 1892; » Der blaaser en Vind i denne Bog». Vittig og åndfull kritikk av tiden med dens golde rasjonalisme, kullsviertro på vitenskap og demokrati.

Redaktør Lynge 1893: Dette arbejde er fra de Dage da jeg mente mig kaldet til at tryte andre». Det meget sjeldne ordet tryte, som visst egentlig betyr å få slutt på, er vel nærmest brukt i betydningen erte. Det er pressens folk det gjelder.

Ny Jord 1893:» Jeg mener nu som før at dette er min beste Bog. Men nu gjør jeg en som blir bedre ! – Det mener man alltid». Her kritiserer han yngre forfattere og kunstnere. Denne og den forrige boken regnes ikke av litteraturhistorikere for å ha stor kunstnerisk verdi.

Pan 1894: «Denne Bog er tilblit under megen Vin i Gundersens Kælder i Kristiansand og skrevet i Ville d’Avray under forgjæves Karpefiskning». Pan er karakterisert som en av de skjønneste bøker vår litteratur eier.

Sværmere 1904: «dette er en Bog med en præstefrue som mangler – mig.» Litteraturhistorien kaller den en lun og morsom liten fortelling.

Under Høststjerner 1906: Og kære Köhler, dette er ven Bog om en Præstefrue som ikke har manglet mig. Er du saa tilfreds»? Forfatteren nærmer seg de femti: Vandreren, Hamsuns geniale nyskapning møter vi her.

Fortællinger og Skildringer. Første bind 1908: «jeg anbefaler dig at læse den lille historie «Vagabonds Dage» i dette Bindet. Den er god». «Fortællinger og Skildringer ja. Aaja, alt er vel ikke videre godt. Men noget er godt, Köhler. Din Knut Hamsun». 4. Juli 1909. Kristiania.

At vennskapet holdt, viser Hamsuns Brev til Marie hvor det så sent som 1925 står at det er Köhler som ordner opp, da den upraktiske dikteren vil bo på Hotel Norge. Köhler skriver ham inn som «Dr. Eriksen», for at han ikke skal bli plaget av journalister !

Hamsun som nylig hadde gjennomgått psykoanalytisk behandling, holdt på med Landstrykere da.Bibliotekarer interesserer seg for proviniensen, hvor interessante bøker kommer fra. Det er klart her. Nederst på Tittelbladet med dedikasjonene fra Hamsun står det nedfor:»Til min gode gamle ven Johan Ludwig . Bergen, 55 aarsdagen, 22 Oktbr. 25. Köhler».

Bøkene ble plassert på Mowinckels vakre eiendom Moldegaard, hvor det var en anseelig samling – også av verdifulle kunstverk. I den gavmilde statsministers ånd ble bøkene ved Mowinckels død gitt vil Bergen off. Bibliotek og Universitetsbiblioteket. Familiens navn er ikke bare for all fremtid knyttet til selve bygningen på UB, men også til dets samlinger.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 8. mars 1975. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)