I Prisonen

Terje Vigens «nakke bøjde sig, graat blev hans haar » i de fem år han satt i «prisonens kvalm», forteller Henrik Ibsen, og Terjes skjebne var ikke noe enestående under Napoleonskrigene. Ulrik Rosing, som var dansk prest i London og gjorde uendelig meget for fangene, regnet med at ca. 7000 dansker og nordmenn passerte engelsk krigsfangenskap i årene 1808-14. Og dette var igjen bare en brøkdel av det antall krigsfanger som ble brakt til England etter alle slagene til lands og til vanns og fra de talløse oppbrakte handelsskip.

Prison betyr jo rett og slett fengsel, men under Napoleonskrigene fikk ordet et spesielt innhold for danske og norske sjøfolk og betegnet den mest redelsfulle form for frihetsberøvelse. Den verste form var skipsprisonen, som ble de fleste alminnelige sjøfolk til del. Den besto ganske enkelt av gamle avriggete orlogssikp , som ble stuet fulle av fanger som levde under forhold vi må helt opp til vår egen tid for å kunne forestille oss.

En av de mange norske sjøfolk som havnet i prisonen var bergenseren Jacob de Lange (f. 1779). Han har etterlatt seg et bind med opptegnelser fra sin fangetid, skrevet ombord i fangeskipet «Irresistible» i 1810. Boken første del er kalt «Zifrebog», og inneholder øvelser i regneartene, i reguladetri og brøk, sikkert gjort av de Lange for å bevare ånden frisk.

«Nyeste Brev Bog» heter annen del, som inneholder brev fra foreldrene, til slektninger og venner og hans «Høistærede Veninde» og «Dyededle Jomfrue». Bokens siste sider gir «En kort Reise Beskrivelse».

Jacob de Lange var matros ombord i «Brigskibet Jørgen» som 11. Desember 1806 forlot Bergen for å gå til Middelhavet med tørrfisk. På hjemturen ble skipet skadet under en storm og måtte gå inn til Plymouth for reperasjon. 29. August 1807 var skipet seilklart, men ble nektet avreise og senere eskortert til London. Så brøt krigen mellom England og Danmark-Norge ut, og det endte med at de «Engelske Røvere» sendte mannskapet til prisonhavnen i Chatham, der det ble brakt ombord i prisonskipet «Bristol» og deretter i «Irresistible», hvor det satt fra 1. April 11808.

I sine brev gir Jacob de Lange knappe, men megetsigende skildringer av livet ombord i «Irresistible» : «Her mister man sine bedste år , sin Munterhed, sit Helbred, bliver nøgen og usunde Skabninger» – «her udholder man et dyrisk Slaverie. Man faaer for meget til at døe af og for lidet til at leve af.» – «man gaaer her og tumler om og seer ud som nogle Beenradder og magter Beenene knapt at bære Kroppen».

Brevbokens innhold er vel kopier av de brev han antagelig gjennom presten Rosing sendte hjem til Bergen, men det er nok tvilsomt om noen av originalene nådde fram. Jacob de Lange døde ombord i prisonskipet «Bahama», ifølge vitneutsagn i en «Extra-Rætt» på Bergens Rådhus 1814, avlagt av kamerater blandt mannskapet på «Jørgen». Kanskje var det de som brakte hans opptegnelsesbok til Bergen hvor den nå befinner seg i Universitetsbibliotekets manuskriptsamling.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 29. januar 1966. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)