Pickwick-klubben

Pickwick-klubben (The Posthoumuous Papers of the Pickwick Club) – boken som gjorde Charles Dickens verdensberømt og som har en spesiell plass i Dickens-beundrernes hjerte – kom i stand nærmest ved en tilfeldighet. Forlaget Chapman & Hall trengte en tekstforfatter til en serie sportsillustrasjoner, og valget falt på Dickens, på denne tid forholdsvis ukjent journalist og forfatter av Skisser (Sketches by Boz).

Pickwick kom ut i 20 månedlige hefter i 1836-37, og bokens handling er det umulig å gjengi for det finnes ingen egentlig historie.En rekke humoristiske episoder avløser hverandre – bakgrunnen er Sør-Englands uberørte landskap, vertshus og diligencer, og sentrumsfiguren i et myldrende persongalleri er den elskverdige noe naive eldre herre, Mr. Pickwick. Da den slagferdige cockney Sam Weller, senere Pickwicks trofaste tjener, dukket opp i 10. kapitel steg opplaget faretruende, og suksessen var sikret.

Godbiten denne gangen kommer fra en samling av enestående ”godbiter” – skipsreder Jacob Christensens Dickens-samling som ble overrakt Universitetsbiblioteket i 1972. Der er flere sjeldne Pickwick-utgaver i samlingen, førsteutgaven finnes både i hefter og innbundet – men når utgaven fra 1866 er valgt er det fordi den har sin egen historie. Innklistret på forpermen i første bind finnes et lite brev fra mesterens hånd. ”My dear Pool, I will come up to you on Friday, bringing with me the largest typed Pickwick extant. Faithfully ever C. D.”(”Kjære Poole jeg kommer opp på fredag , og tar med Pickwick-utgaven med det største trykket”.)

John Poole (1786-1872) var i sin tid en ganske populær forfatter i den lettere genre, men hans farser er nærmest glemt i dag. Dickens traff på ham – ensom og elendig – i Paris omkring 1847, og tok seg av ham. Dickens sosiale samvittighet som kommer så levende til uttrykk i romanene ga seg også mange praktiske utslag, som ved å reise penger til veldedige formål.

Han holdt taler på Teaterfondets årlige veldedighetsbanketter, og gjorde ellers meget for å hjelpe skuespillere og andre som var kommet i nød. Han skaffet Poole en liten pensjon. Da Dickens besøkte ham i 1868 var Poole over 80 år, og har sikkert hatt vansker med å lese fint trykk.

Dickens hadde hele livet nær tilknytning til teaterverdenen og sterke teaterinteresser. ja som ung hadde han planer om å bli skuespiller. I årene løp skrev han flere teaterstykker, og hadde stor fornøyelse av å opptre i amatørforestillinger sammen med en gruppe venner. Inntektene gikk til gode formål . En av Pooles farser (Turning the table) ble oppført av gruppen flere ganger i årene 1847-50, med Dickens i en hovedrolle. Også på de populære turneene, der han leste opp fra romanen sine, utfoldet Dickens sitt dramatiske talent.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 26. august 1972. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)