Skillingsviser

Skillingsviser, eller gateviser, er navn på folkelige dikt som handler om aktuelle og oppsiktsvekkende begivenheter som brann, forlis, naturkatastrofer, mord, ulykkelig kjærlighet m. m. De sørgelige hendelser ble gjerne skildret på naive vendinger med sterke effekter. Visene er gjerne på 4-8 små sider, og mangler ofte forfatter, trykkeri og utgivelsesår. Visene var beregnet på almuen og ble solgt på gater og streder, torv og almenninger – alle steder der mange mennesker var til stede. De var ofte trykt på dårlig papir og selv om opplaget kunne være stort, er mange gått tapt for ettertiden.

Universitetsbiblioteket har en liten samling skillingsviser. Den som gjengis her bærer titelen: «En Vise af Jens Amundsen Fenstad», et temmelig uanseelig og gulnet trykk hvor Fenstad eller den som skrev i hans navn, i sørgelige strofer skildrer hans liv og nær forestående død for lovens øks:

«O Kone kjær! jeg dig forlader, et Farvel jeg dig byde maa: Den Sæd jeg saaede i din Ager, den seer jeg nu med Suk og Graad. Jeg ser min’ Børn ved Moders Side, Som vilde Fugle svæve maa, O’Vee! o Vee hvad skal jeg sige, Jeg som er Fader til de Smaae».

Den 9. november 1825 noterte kjøpmann Fredrik Meltzer i sin dagbok:» I formiddag kl. 8.30 kjørte slaven Fenstad til retterstedet på Nordneshaugen for å miste hodet fordi han 4 ganger har laget falske pengesedler. Han har vært benådet 3 ganger. Fenstad kjørte i lukket karjol, ledsaget av politiet og 24 vaktmenn. Borgerskapet hadde vakttjeneste på festningen, og garnisonen dannet krets på festningen, og garnisonen dannet krets på retterstedet».

Det lille bladet «Borgervennen» ofret nesten et helt nummer på den høytidlige, men dog så makabre forestilling som fant sted på Nordnes i overværelse av en stor folkemasse. Fenstad skildres som en mann på 45 år, av middels høyde, noe før,og var i forhold til sin oppdragelse i besiddelse av et utviklet begrep om religionen.

I Norges Banks arkiv finnes en speciedalerseddel tegnet av Fenstad, og det forundrer ingen at det noe hjelpeløse falskneri ble avslørt. Gjest Baardsen beretter i sin selvbiografi at han satt sammen med Fenstad i «Slaveriet» på Bergenhus i 1825 og at de snakket sammen gjennom en hemmelig luke i gulvet som den oppfinnsomme Gjest hadde skåret. Han nevner også at pastor Welhaven, dikterens far, som var prest både for fangene og de spedalske, besøkte Fenstad mange ganger. «Kvelden før henrettelsen fortalte Fenstad at han var forberedt på døden, som han fortjente etter lovene. Han angret og bad for sine synder, men var overbevist om at Gud ville tilgi ham. Jeg takker for hvert øyeblikk De har vært hos meg, pastor Welhaven. De har lært meg å kjenne den største lykke, for De har reddet min sjel».

Visen om Fenstad er sikkert solgt av gateselgere på selve retterstedet. Det er mulig at den som sto bak var Arne Erichsen Wichne som i 1823 tok borgerskap som bokhandler i Bergen. Han drev i Strandgaten en meget utbredt handel med almueskrifter og i særdeleshet alleslags viser. Det fortelles om ham at han vanligvis tok 2 shilling for en vise, og at dersom kjøperen betalte 2 til, sang Wichne melodien for ham i bakværelset.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 6. mars 1976 da i serien; Godbiter fra samlingene.)